Av og til stopper det litt opp. Halsen verker og feberen herjer i kroppen. Kjenner jeg godt etter, da er jeg egentlig ganske sliten også. Jeg trenger tid... men det er ingen som kan gi meg den. Tid er ikke noe man deler ut, ikke noe man får. Tid er noe som bare går og går....og "Flittiglise" springer etter. Springer etter toget, løper ut av kontordøra for å rekke hjem mens middagen er varm. Forter seg ut døra for å rekke foreldremøtet, eller hente ungene på kulturskolen. Løper etter badmintonballen på treninga, forter seg i dusjen for å rekke tv-programmet som starter halv ti - hiver i seg mat til ymse tider i løpet av dagen - svusjer rundt med vaskefiller og støvesugeren innimellom. Bretter kjapt sammen en stor haug med klær. Shopper på impuls når hun er en snartur innom butikken. Hviler fort på sofaen, så ikke nattesøvnen blir ødelagt... også har all tiden bare gått og gått... Da slår den plutselig til, feberen. Tiden stopper litt opp. Alt går smått og tregt. Sover lenge, sitter lenge å leser avisen. Morgenkåpen kommer aldri av. Håret blir ikke kjemt, ansiktet ikke sminket. Ser ut som et skikkelig troll! Ustelt, tung og litt sur. Det passer jo ikke å bli syk nå som det snart er påskeferie. Jeg skulle jo ha bakt kaker, planlagt matlaging og handling, begynt å pakke, strøket påskedukene. Ordnet påskeggene. Ryddet og vasket huset, så det er koselig å komme hjem etter påskeferien - og ikke minst være i form til å ha tid til å nyte at jeg faktisk skal ha ferie.
Litt jobbing blir det likevel - er jo nødt til det. En telefon eller to er ikke til å unngå for en hektisk yrkeskvinne - hvor på en kollega etter en lang samtale sier: Nå må du bare pleie deg selv! Pleie meg selv? Hvordan i all verden gjør man det? Tror jeg har gjort akkurat det motsatte! Jeg har gitt blaffen i alt, og mest meg selv. Halvsyk, bustete, udusjet, usiminket sitter jeg her og lurer på hvordan jeg kan pleie meg til å komme meg ut og begynne å løpe etter tiden igjen. Eller er det nettopp denne løpinga som gjør at jeg sitter her som en feberheit "Ræketoga ", og kjenner at det egentlig er litt godt å gi litt blaffen i alt og alle. Tiden kan egentlig bare gå - og jeg trenger ikke å rekke noenting, for jeg er litt syk. Jeg lar meg bare være litt syk, finner meg et glass brus - en liten skjokoladebit, et nytt interiørmagasin - kanskje jeg tar meg en liten dusj etterhvert..... oi,.tror jeg begynner å bli frisk igjen jeg! Og da gleder jeg meg til påske! Jeg tror den skal bli laaangsom og uplanlagt iår. Da strekker kanskje tiden til litt mer enn man hadde tenkt - også rekker jeg kanskje å kose meg skikkelig mye!
God påske!
Pleie seg selv er nettopp det du gjør, når du driter litt i alt og alle, og bare er litt slaur. Gjør ting når det passer deg, og føles riktig. :)
SvarSlettSelv er jeg heldig som har en jobb som jeg haster til, og haster fra. I arbeidstiden er det som et lite miljø, der tid ikke spiller noen rolle. Ting tar den tiden det tar, og folk tar livet med to.
Uplanlagte ferier er de beste, ikke noe mas, ikke noe kjas om ting som er lovet vekk og skal gjøres. Gjør heller ting når dere føler for det, så overrasker dere jo og litt i samme slengen. :)