 |
| Så stort fuglereir finnes nok ikke, men dekorativt var det :-) |
Under mottoet "bli en fuglevenn" puttet jeg bilen full og satte kursen mot Dokkadeltaet der det ble arrangert en annerledes familiedag. Fugletitting, fuglebingo, natursti, fuglemerking og fuglekasseinnsikt var noen av aktivitetene vi fikk være med på. Med sekken full av grillpølser og varm bålpanne på stedet var det ingen sak å være store og små mennesker på en solfylt formiddag i deltaet.
Det var stor stas for fremtidige fugletittere å se i teleskopet. Faktisk mulig å se fuglene godt på lang avstand og ikke minst kjenne dem igjen så vi kunne krysse av fire på rad på fuglebingoen. Her fantes både svaner, bekkasin, toppdykker, skarv, linerle og mange flere.... Mens Didrik fortet seg inn i skogen for å se på ringmerking av fugl. En bitteliten løvsanger var fanget i et nett og skulle merkes. Løvsangerens sang kunne vi høre, og selv om de færreste av oss faktisk har sett en løvsanger er den en av de mest tallrike trekkfuglene som finnes i våre løvskoger. Millioner av dem trekker hit hver vår og tilbake til Afrika om høsten. Nennsomt ble den lille ringen plassert på den lille fuglen, mens både voksne og barn fulgte nøye med på kunnskapen som ble formidlet på en god måte. Etterpå ble den sluppet ut i det fri igjen
Etter at fuglen hadde fløyet sin vei gikk vi tur langs den gamle toglinjen like ved fugletårnet. Det var der vi fikk se den merksnodige fuglekassen også. Langs jernbanen stod det et gammelt lyssignal, og ut og inn fløy det en kjøttmeis. Når vi åpnet opp på baksiden av lysstolpen fikk vi se at den faktisk hadde bygget reir inne i signalhuset. Det er vel dette som er gjenbruk på sitt beste. Meisen hadde til og med overbygd inngangsparti :-)
Så når turen og alle spørsmålene langs naturstien var riktig løst, var det bare å finne bålplassen og plassere pølsene på den varme panna. Her fikk vi også kjøpt både kake og kaffe. Alt godt tilrettelagt for en god pause.
Det er lett å smile når man får delta på et så fint arrangement :-)
DNT Lillehammer arrangerte flott tur med utgangspunkt fra Fåberg kirke. Derfra fulgte vi kulturstien over Jørstadhøgda. Med på turen var fugleekspert Jon Opheim, som fortalte oss underveis hva slags fugler vi hørte synge i det vakre landskapet. Vi fikk til og med vite hvorfor gråtrosten ikke synger like pent som sine artsfrender, svarttrost, måltrost, rødvingetrost eller ringtrost. Med andre ord litt av hvert å lære på en slik tur langs stien, selv om vi ikke hørte gjøken si koko - opplevde vi skogens ro :-) Midt inne i blandingsskog av linn og ask lyttet vi intenst etter den mer sjeldne bøkesangeren også, men vi var nok noen dager for tidlig for denne trekkfuglen som legger fra seg en tikrone på slutten av sangstrofen sin. Vi gikk bare deler av kulturstien, men jeg vil hvertfall tilbake og gå mer .... Dette er en godt tilrettelagt sti med skilt og opplysningsstavler underveis - og mange fine utsiktspunkt. Lytter vi etter fuglene får turen en ekstra dimensjon av spenning og utfordring. Hvem hekker her? Hvem synger nå? Jeg tror gjerne en tur tidlig på morgenen kan være vel så lystig med hensyn til fuglesangen som kveldstur, men uansett er det verd en tur...
