tirsdag 27. desember 2011

Vår hyttejul....


Det skrives så mangt om jul og juletradisjoner.  Jeg klarer ikke å la være jeg heller, hverken å følge tradisjonene eller å skrive om vår jul.  Vi lager sikkert vår egen tradisjon.  Plukker litt herfra og derfra, finner noe gammelt, kjøper noe nytt, kutter ut ting fordi tiden ikke strekker til - og legger til ting vi synes er både morsomt og forventet.  Hytta ble hvertfall pyntet til jul.  "Nå ble det rødt her" sa Elise.  Juletreet er en blanding mellom gran og furu sier vi.  Furua skal visstnok ha doble barnåler, men dette treet har begge deler, men kanskje ikke så mange??   Jevnt og pent var det, og det drysser ikke.  Det drikker faktisk vann....Vi liker juletreet vårt, og ler når vi tenker på hvordan det kom i hus.  Det ble fort innlemmet i familien, og ivaretatt fordi det er jul.

Julepynten på hytta er i miniatyr.  Det er små heklede hjerter, og hvite snøkrystaller, små papirkurver, små røde julekuler, små stråbukker og små trådnisser.  Det må være smått, for hytta er jo liten.  Kurt sier det er "dukkestue" jeg savnet som barn.   Jeg må jo innrømme at han har litt rett :-))  Når vi skal legg pakker under treet er det slettes ikke plass.  Noen av pakkene havner i "nissessekken", og andre må bare stå klare i store vesker og poser til å bæres inn i stua etterhvert som kvelden skrider.  Det er spenning for store og små.  Det er mange pakker, og vi voksne tenker nok at vi kanskje bør prøve å vise litt moderasjon hvert år.  Vi kjenner forventingene vokser fra den oppvoksende generasjon, og vi har vel ikke vært helt flinke til å moderere vi heller.  Det er liksom et inderlig ønske om at alle skal bli fylt av glede og overraskelse, at julaften skal bære preg av fornøyde barneansikter og oppfylte forventinger.  Vi klarte det i år også..... Men det er mulig vi har en oppgave å gjøre fremover, med å minske disse forventingene, så de ikke vokser oss over hodet!

Her i huset får jentene også en "overraskelse" på morgenen.   En julestrømpe full av gotteri!  De elsker det.... Plukker ned strømpene fra sengekanten tidlig om mogenen og tar med seg både stømpa og dyna inn i sofaen.  Der koser de seg med søtsakene før frokost,  attåt julestemning på tv.

Så gjelder det å korte ned ventetiden.  Erika og Elise har hatt julekalender med pakker i hele desember, men det mangler en.  Det er den 24. pakken.  Den ordner pappa hvert år, men på sin spesielle måte.


Her kodes gåten med bokstaver og tall.  Nå skal jentene virkelig få bruke hodet og ikke minst tid til å løse gåten.  At kodeverket er det samme hver jul sier vi ikke noe om.  Det er nok et hodebry å lage dette.  Hele alfabetet må kodes hver eneste jul, og hver bokstav får sitt tall.  Dette er også første året at setningene skrives uten mellomrom mellom ordene.  Da skal det blir ekstra vanskelig å løse gåten.  For å få den 24. kalendergaven må gåten løses, for løsningen forteller hvor denne gaven befinner seg.  Nå skal jentene virkelig få bryne seg..... og det tar ca. 5. min før de har løsningen :-))


Så dekkes bordet for den store kvelden.  Her i huset blir det ribbe, medisterpølse, innmatpølse til Kurt, sossisser, medisterkaker, hjemmelaget surkål og selvfølgelig poteter.  Juleøl og aquavite hører også med. Vi gleder oss hele dagen, og med den hjemmelagede maten  kommer den uforglemmlige julelukten i hele hytta.  Men før vi setter oss til bords tar vi frem sparken og får en deilig sparktur til den gamle Skåbu kirke.  Gudstjenesten tar bare en halv time, og da har vi både sunget "Jeg er så glad hver julekveld", "Et ban er født i Betlehem" og "Deilig er jorden" - og hørt juleevangeliget.  Det var effektiv prest!   Så blir det en frisk sparktur hjem til julelukten og forhåpentligvis ferdig ribbe....

Kurt sjekker ribba!






Så koser vi oss lenge med maten.  Hvertfall noen av oss.  Mor og far har også kommet på besøk, så vi er seks rundt bordet.  Jentene begynner å bli utålmodige, og spør om nissen kommer snart...... og så fort vi har fått ryddet og vasket opp må jeg på do..... og selvfølgelig mens jeg er borte dukket nissen opp.  Denne gangen med nissemasken som hadde hengt en stund i kjellernedgangen, og når noe begynte å kile på innsiden av masken tenkte nissen at det kanskje var en edderkopp som hadde slått seg til på innsiden.  Nissen ble ganske svett, og hadde temmelig dårlig tid i år.....  Resten av pakkene måtte deles ut av de tilstedeværende....  Jeg ble ferdig på do, og kom inn til hyggelig pakkeutdeling sammen med kaffe og kaker....



Ute brenner lysene vi satte på tidligere på kvelden  - og julekvelden går mot slutten.  Alle er mette og fornøyde.  Mor og far skal sove over... og det er stas for jentene å komme i mormors seng tidlig 1. dags morgen.



Også kommer min favoritt.  1. dagsfrokosten!!  Da kan jeg slappe av, og tradisjonen tro tar vi oss en aquavite til frokosten :-))  Det er en tradisjon jeg godt kan like, og jeg husker godt min blide, snille morfar fra jeg var liten.  Han skulle alltid ha aquavite til 1. dags frokosten ;-)



Det ble mye kos denne jula også!  Hyttejul er det beste jeg vet.  Her går det i peiskos og leselykke i  romjula, mens julestormene herjer rundt husveggene.  Den lille hytta vår er lun og varm, og vi er langt fra larm og stress.....

Tenn lys, et lys vil brenne....

fredag 9. desember 2011

Delfiakake (Lise Finckenhagen)


Delfiakake

For mye av det gode er perfekt på delfiakaken, sier Lise Finckenhagen.
Foto: Tone G. Johannesen/NRK
Delfiakake (Foto: Tone G. Johannesen/NRK)Tiden er inne for en mektig klassisker. Lise Finckenhagen har oppskriften på delfiakake.
  • Enkel

Ingredienser

  • 250 g kokesjokolade
  • 250 g delfiafett
  • espresso eller 4 ss sterk kaffe
  • egg
  • ss sukker
  • søt kjeks, ca 1/2 pakke
  • ca. 200 g marsipan i 1/2 cm tykke skiver
  • 1-2 poser geletopper eller gelefrukter

Om oppskriften

  • Type:Søtt
  • Hovedingrediens:Sjokolade
  • Karakteristika:Konfekt
  • Anledning:Jul

Slik gjør du

Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir.
Hakk sjokoladen. Smelt sjokolade og delfiafett i en bolle over vannbad. Rør inn kaffe, visp sjokoladeblandingen glatt og jevn.
Visp egg og sukker til eggedosis. Rør sjokoladeblandingen inn i eggedosisen, sjokoladerøren skal bli jevn og fin.
Fyll først litt sjokoladerøre i formen. Legg kjeks, marsipan og geletopper lagvis med sjokoladerøre. Det skal være sjokolade mellom lagene og sjokolade på toppen. Pynt med geletopper og la kaken stivne i kjøleskapet.
Skjær kaken i tynne skiver ved servering.

Tips

Per kjeks er firkantede, søte kjeks som passer perfekt i delfiakake.
Sjokoladeblandingen kan smakes til med en klunk konjakk om ønskelig.
Noen liker også å bruke valnøtter i kaken eller på toppen.
Pakk kaken godt inn i plastfilm og oppbevar den i kjøleskapet.

onsdag 7. desember 2011

Sjokolade/mandel kjeks

Dette er manges favoritt, og veldig enkel å lage!
200 g margarin
300 g sukker
2 hele sammenpiskede egg
275 g hvetemel
1 ts bakepulver
50 g hakkede mandler
1 plate hakket kokesjokolade

Rør margarin og sukker hvitt.  Bland inn eggene.  Ha i resten.

Deigen settes på plate med teskje.  Stekes på 200 grader i 10- 12 min.  (midt i ovnen)

Sjokoladesnitter (Torjes favoritt)

100 g margarin                                                      
1 dl sukker
1 eggeplomme
2 1/4 dl hvetemel
1 ss kakao
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
Bittelittegrann kanel (kan sløyfes)

Pynt;  1 eggehvite - piskes
           perlesukker (kan i tillegg bruke mandler)

Smør og sukker røres hvitt.
Rør inn eggeplommen
Bland sammen resten og bland det inn i smørkremen.

Trill deigen til fingertykk pølse og legg dem på stekebrettet.  Trykk pølsene flate med hånden, pensle med eggehviten og dryss på perlesukker.

Stekes midt i ovenen på 180 grader i ca 15 min.


Jeg pleier å bake dobbel posjon og har i alle år måttet tape kakeboksen, selv om det ikke har hjulpet.  Særlig Torje er glad i disse kakene :-))

søndag 4. desember 2011

Og alle hjerter gleder seg......




 Nå blomstrer Amaryllisen!  Nå skåler vi med akevitten!  Nå tenner vi tusen lys!  Nå deler vi ut klemmer og danser gjennom natten! Nå planlegger vi julegavene og åpner kalenderpakkene, nå smaker vi på rakfisk, ribbe og sylte!  Nå baker vi til jul, og har adventsstund med pepperkaker!  Nå fylles koppene med gløgg, og klementinene bugner på fruktfatet!  Nå henger vi opp julestjerna, bytter ut gardinene - og nå skulle vi aller helst ha vasket tak og vegger ( men det rekker vi kanskje ikke?) Nå forbereder vi juleavslutninger, og finner frem kostymer til skoleforestillinger og nisseteater!  Nå begynner vi å lete etter oppskriften til lussekattene, og de hvite lange kjortlene!  Nå samles vi rundt bordene i hyggelige familieselskap - og planlegger ett her hjemme den 17, med Andrine, Fredrik, Vetle, Didrik, Torje, Kari, Edvard, Neri, Lene, Casper, Matheo,  Erika og Elise og kanskje Martin og Marianne.  Vår "lille" familie :-)



Å dette kaller vi Å VENTE!  Det første lyset i advent tente vi for en uke siden - idag tente vi nummer to, med både regler og sang.  Kurt synes det tok litt av, da det begynte å minne litt om en bibeltime til frokosten....Det passet kanskje ikke så godt ettersom han smakte på akevitten igår?  Jeg rakk ikke å vente på noe den første uken i desember.  Jeg rakk derimot mye av det andre.  Julekonsert, julemesse på Maihaugen, julemesse med korsang på Vingrom, julebord på jobben, juleselskap hos mor og far, inntak av pepperkaker, klementiner og et par runder med gløgg.  Jeg har spist ribbe og smakt på sylta.  Jeg har skiftet ut blondegardinene med lilla fløyelsgardiner - og telysene har fått bein å gå på.  Jeg har pakket inn kaledergaver til jentene og begynt å planlegge julegavene.  Jeg fikk til og med lokket med meg Kurt på møbelforretninger og shopping igår ;-)  Slik at vi kan få det enda finere hjemme til jul.  Jeg har en tvkrok jeg ikke er fonøyd med - og jeg vil ha en egen liten arbeidsplass i en annen krok.  Nå blir dette i orden til jul!  Hurra!



Det er så mye tradisjon med jul, og vi liker å snakke om det.  På FB er det stadig påminnelser om det som skjer rundt i de tusen hjem, enten det er av det festlige slaget eller det er husmora som har vært i sving..... eller alle de ironiske kommentarene om hvor flinke vi er, og som noen ikke tåler å høre om.  Det er godt vi kan velge hva vi vil lese...    Skal jeg beskrive meg selv i førjulsmodus vil jeg gjøre det slik som jeg ble beskyldt for når jeg gikk på barneskolen. Min gamle "frøken" undret seg nemlig over når Lise skulle begynne å lære og ikke bare LEKE!  Jeg fortsetter å LEKE meg gjennom det jeg!!  Av og til leker jeg at jeg er litt flink og av å til leker jeg og koser meg skikkelig både i heimen og i selskapslivet!  Dette er virkelig en tid for kjærLEK også!  Alle tradisjoner og forventinger kan fort bli til stress og mas, men det trenger jo ikke å bli slik.  Det er så mye som går av seg selv.  Det blir mørkt om kvelden, og de små lysene skaper de gode stemningene.  Vi fyrer med ved, og stuene blir lune og gode.  Det blir en egen varme i førjulstiden som hjelper meg å slappe av, selv om jeg egentlig ikke har tid til det.  Julen er jo også et eksempel på at vi ikke er alene om å skape den.  Alle gjør litt... når stjerner og lys kommer opp i vinduene bortover i nabolaget, når julegata skinner og butikkene bugner av julegavepakninger og julete utstillinger, når julemusikken spilles på rodioen - så er det liksom et fellesskap som lager julestemning for alle - også de som ikke selv har tid eller overskudd til å gjøre alt helt på egen hånd.  Det er faktisk mulig at det lille jeg bidrar med også kan bidra til å glede andre..... jeg kan blogge og forsøke å være en inspirasjonskilde, jeg kan ta på meg min røde kjole og smile til folk rundt meg!  Jeg kan skrive på FB eller sende et julekort til noen jeg ikke har snakket med på lenge.  Jeg kan be noen hjem fordi jeg sannsynligvis har pepperkaker og gløgg i skapet.  Jeg kan vise andre at jeg gleder meg til jul, til fridager og julefeiring på hytta...Glede smitter og jeg kan glede meg så mye at 


                                                    ALLE HJERTER GLEDER SEG!
                                                                                




Så da er det bare å starte med alt det andre, som sikkert burde vært gjort for lenge siden.. vaske gulv og klær, stryke duker, tørke støv, bære ved, gå ut med søpla .... jeg kan jo ikke sette meg ned å vente, selv om det er ADVENT, men jeg gleder meg til jul :-)



torsdag 3. november 2011

Formkake - grunndeig

8 egg                                                                            
1 liter farin
500 g margarin
4 dl melk
12 dl hvetemel
8 ts bakepulver
(Tilsett smak jf. alternativene under)

Oppskriften holder til 4 vanlige formkaker.

Egg og sukker piskes til eggedosis.  Smelt margarin og ha det i vekselsvis med resten.

Alternativer:
1.  Appelsinkake: Ha i revet skall av en appelsin eller en sitron
2. Krydderkake: 2 ts nellik, 2 ts kanel, 2 ts ingefær
3. Fruktkake:  Revet skall av en sitron, 3 ss korinter, 3ss aprikos (eller Freias fruktblanding)
4. Nøttekake: 100 g malte nøtter,  75 g hakket sjokolade
5. Banankake:  En stor moset banan

Stekes på 175 - 200 grader i 50 minutter.  Midt i ovnen.

Didrik hjelper bestemor med bakingen!

søndag 30. oktober 2011

Perledykker......

Du ba om styrke, og du fikk motgang du måtte gjennom.
Du ba om visdom, og du fikk problemer du måtte løse.
Du ba om kjærlighet, og du fikk mennnesker du måtte elske.  
Du ba om hjelp, og du fikk muligheter du måtte velge mellom.
Du ba om midler, og du fikk talenter du måtte bruke.
Du ba om en perle, og du fikk et sår du måtte lege.
                                                                   Ragnhild Nilsen


Vi vet alle at det tar tid å forme en perle, men den former seg av en helt naturlig prosess.  Det skjer en transformasjon fra et lite sandkorn til en perle.  Denne ene perlen kan reflektere mange speilbilder av verden rundt seg, og den er formet av verden og menneskene rundt seg.  Hvis perlen er deg eller meg, så ligger forandringen i oss selv, men påvirkes av livet rundt oss.  Det er hvordan vi takler livet, motgangen, visdommen, kjærligheten, talentet som gir hver og en av oss personlighet og form. " Du er forandringen. "


Denne uka har jeg hørt på Ragnhild Nilsen (Grødal), som delte mange av sine egne historier og erfaringer.  Mye av dette fikk også meg til å reflekter over min egen historie, mine egne erfaringer og hvem jeg har blitt.  Hva gjenspeiler seg i min perles skinn?  Hvor henter jeg styrke, hvilke visdom fikk jeg underveis, hvilke valg tok/tar jeg - og hva er mitt talent?   Ikke minst: hva er mitt mål, min drøm og mine ønsker for fremtiden?


 Perle består av fem bokstaver:
 P = perle
 E = elske
 R = ros
 L = lek
 E = ett skritt 


Jeg er en perle.  Formet av livet.  Jeg elsker mennesker, (barna, barnebarna, kjæresten min, mor og far, søsken - og mange andre).  Jeg elsker også rettferdighet, natur, farger, latter, bøker, god mat, kaffe latte, rødvin - livet.  Jeg kjenner at dette er mye av drivkraften i alt jeg gjør.  Det er det jeg brenner for, som gjør at jeg liker å jobbe med mennesker.  Jeg bryr meg om mennesker, og vil gjerne være med å bidra til at de også får gjøre det de elsker og brenner for.  Slik kan de vokse og motiveres.  Som mor og bestemor er det viktig å lytte til barna, og vise begeistring for deres lidenskaper.  Slik kan de utvikle seg i tråd med egne ønsker og indre motivasjoner.  Det handler om å rose, og få ros.  Gjensidig er det like viktig å gi ros, som å få ros. Uten anerkjennelse føler vi oss uten verdi.  Dette er grunnleggende lærdom, men, akk, så lett å glemme.  Vi formes av de vi omgås med.  Ros betyr mye i transformasjonsprosessen.  Jeg elsker også å skape, male og formidle noe gjennom mine ord og bilder.  Jeg håper det bidrar til gode opplevelser for flere enn meg selv.  For at en perle skal skinne må den ha noen å skinne for, noen som verdsetter den og roser den.

For meg er også latter viktig.  I hele mitt liv har jeg fått høre at jeg har en smittende latter og et godt smil.  En av historiene til Ragnhild Nilsen traff meg i særdeleshet på dette området.  Hun fortalte om sin mor som i en alder av 57 fikk altzheimers sykdom.   Hun hadde ett ønske, nemlig ikke å miste sitt smil.  Mange år senere var det ingen kontakt å få med henne, og datteren spurte sykepleieren hennes om hvordan hun holdt ut jobben sin, når alle rundt henne var så fraværende og syke som moren.  Pleieren svarer: "da skulle du bare sett det smilet moren din ga meg når jeg kom inn til henne i dag morges".  Moren døde to dager senere.  Jeg kjente noe... det er viktig å ha et mål, en drøm, et håp!  Jeg vil også beholde smilet - et uttrykk for glede!

Glede er uttrykk for livets lek.  Vi leker med ord, vi flørter, vi spiller og vi frembringer smil og latter.  Leken er også uttrykk for trygghet.  Det er i de trygge omgivelsene vi leker best.  Når leken er så viktig uttrykk for gleden, så gjelder det å skape de trygg rammene - slik at leken kan utfolde seg.  Kreative lekne mennesker skaper gode trygge følelser.  Det kan sågar gi ringvirkninger - og skape fred!
                  
Så ligger det vel i manges natur at vi er utålmodige.  Vi vil gjerne oppnå alt det gode - og det fort!  Å bli  en perle er ikke fort gjort.  Mange sår skal bearbeides, mye motgang skal gi styrke, erfaringer skal erfares - og lærdom innhentes.  Vi skal leke og le, og gi hverandre ros og respekt.  Talentene skal utvikles og valgene må tas.  Da er det viktig å ta ett skritt av gangen.  Livet er ikke alltid lett, men det er viktig å elske det!  Ett av mine mål er å beholde smilet, fordi det vil bevitne at jeg er trygg og lykkelig!

Så får dette stå som en liten refleksjon når jeg har tatt mitt perledykk........etter inspirasjon fra en fabelaktig formidler og forfatter.  Jeg skraper bare litt på overflaten av min perle,  men er overbevist om at jeg selv kan ta tak i mangt og skape min fremtid, hvis jeg bare tar meg tid til å reflektere selve målet - og tør å si STOPP når jeg er på feil kurs!

Et perledykk kan gi håp for fremtiden!

Slumpebuksa...


På gode søndager hender det jeg finner frem de beste og mykeste plaggene jeg har, for virkelig å nyte hjemme tilværelsen.  Et slikt plagg er en haremsbukse i myk deilig bomullsstrikk.  Erika kikker på meg når jeg kommer inn på kjøkkenet.  "Hei, mamma... har du tatt på deg slumpebuksa ?"

torsdag 6. oktober 2011

Jeg er bergtatt.......

En kjærlighetshistorie?

Noen turer blir tradisjon.  Ett sted vi hvert år føler en underlig dragning til er Undertjern i Skåbu.  Et stille sted, men hvor noe lever...??  Mon tegningene i den bratte veggen illustrere noe?  Er det en kjærlighetshistorie?  Ser jeg ikke to mennesker? Mystikken ligger i det stille tjernet, i de steile bergveggene.  Det finnes også historier på folkemunnet....  Her i Bjørndalen skal den unge Louise ha bodd og født et såkalt "uekte" barn midt på 1800 tallet.  Hun bodde alene i et krypinn, antageligvis en jakthytte og livnærte seg og barnet sitt med jakt og fiske i flere år.  Det er funnet gangjern fra en dør like ved dette stedet som kan vitne om at historien er sann.  Det er også skrevet om dette i en artikkel i Aftenposten i 1954/55.  Hvordan overlevde hun?  Visste noen om henne?  Fikk hun besøk? Hva skjedde med barnet?


Det stille vannet røper ingenting.  Formasjonene sier likevel litt om at her har ikke vannet alltid stått stille heller.  Det er faktisk spor etter jettegryter, som tilsier at det har fosset vilt og vakkert  på dette stedet en gang for lenge siden.  Nå speiler formasjonene seg i den speilblanke stille overflaten.


Det er mye å hvile øynene på, og fange inn i fotolinsen - mens tankene og følelsene av å være i en uberørt natur får gå fritt.  Jeg dras inn i fantasier og får samtidig  ro til å tenke over mangt.  Jeg er evig takknemlig for at vi har denne vakre naturen som kan gi så mye - gang på gang!


Det er skarpe skiller fra dette eldoradoet til hverdagens travle liv i byen.  Alle våre gjøremål er viktige, og de menneskelige sporene en dyd av nødvendighet.  Men akkurat her trår vi forsiktig.  Det blir så utrolig viktig at noe fremstår som uberørt.  Det er noe trygt med det, det uberørte er liksom ivaretatt på en kjærlig måte.  Vi blir varsomme i omgangen med slik natur.  Vi blir glade og travelheten er langt unna.  Det er godt!


Når solen skinner på ansiktene til Erika og Elise mens de lener seg inn til bergveggen og smilene ligger på lur er det godt å være mamma, og vite at det var disse to som foreslo denne turen idag...... fordi de ikke hadde vært her i sommer :))


Noe av hemmligheten i turgleden ligger vel også i å ha med litt i tursekken.  Kakao og kjeks er alltid velkomment på en liten skogtur.


Ikke alltid man er enige om fordelingen. " Fikk du mer enn meg, Erika?"  Men pausen er god, og uenigheten slettes ikke av det alvorlige slaget :))


Mor og far er også med på tur.  Det rører meg litt i hjertet når jeg fanger dem inn, hånd i hånd på tur nedover stien.  Det er litt bratt enkelte steder, og godt for mor å ha en hånd og holde i.


En strålende dag, som har gitt oss masse energi og glede.  Vi kommer nok igjen, og igjen til dette underlige stedet, Undertjern.  Jeg er på en måte litt bergtatt!

Undertjern

onsdag 5. oktober 2011

Halvmor....


Her i huset er vi kjent som "han SV politikeren og hu med alle unga".  Dvs at ungene er ganske fortrolige med uttrykk som halvsøsken.  De er imidlertid gode når de introduserer uttrykket halvmor!  Det slår meg at det er et bedre uttrykk enn stemor.  Og bare tenk for en verden vi får når vi alle blir mødre!!


En liten brøkdel av halvsøskenene...

torsdag 29. september 2011

Lykkelig bestemor....

Om å bli bestemor igjen....


Det var fredag kveld og Lene, Neri og lille Casper - som snart skal bli storebror, sitter i sofa`n.  Jeg serverer krydderkake og hjemmebakte boller. Vi er alle helt uberørt av det som skal skje bare noen timer etter.  Lene sitter med "stor mage" og smiler når jeg spør: " men kommer han ikke snart da?"  " Det kjennes ikke sånn ut" svarer Lene.  Jeg klapper godt på magen når de går - og sier at jeg snart ønsker å se og bli kjent med han som tar livet med ro der inne.  Et nytt menneske er et mirakel og kanskje det mest spennende som skjer i våre liv.  De reiser hjem...... det blir kveld her, og når jeg drar dyna over hodet tenker jeg overhodet ikke på at jeg kanskje burde ta med mobilen.  Sååå.... klokken syv dagen etter kommer noen opp trappa med mobilen min, det har kommet meldinger og den har ringt.  Jeg setter meg opp i senga, litt groggy, men våkner ganske fort.  JEG HAR BLITT BESTEMOR IGJEN!!  Matheo er født, kl. 0516, den 24. september 2011, 4.360 gr.  Et nytt familiemedlem, et nytt under :)  Det kiler i magen - og jeg kjenner lettelsen og gleden.  Det hadde gått bra, og alt stod bra til med foreldre og barn.  Så den underlige tanken på at lille gode Casper har blitt storebror.  Hva skjønner han?  Hvordan vil han ta det?  Jeg lengter allerede ette å se, lukte, kjenne den lille kroppen til den lille nyfødt babyen.  Må vente til søndag...bare en dag!  Søndagen kom og jeg fikk lov til å holde og kjenne - lukte og se!  Så utrolig fin - og så uvirkelig lik sin bror.  Det var godt å se Lene i kjempeform - og de stolte blikkene til de nybakte foreldrene.

"Lykkelig er den som kan glede seg over sine barn"  (T.Fuller)
kanskje enda lykkeligere den som kan glede seg over sine barns barn.  Nå har jeg 4 fine gutter!!  Noen nevnte på Facebooksiden min at jeg skulle begynne å mase på nr. 5 :))  Det er ikke meg imot :)

Stolt bestemor og fine Matheo


søndag 18. september 2011

PETSIKO - ET LITE KRYPINN......


En liten tur med mye historie.  Ved Slangen i Skåbu bodde i gamle dager en god del mennesker. På folkemunn kaltes dette stedet Fanteroa.  Mange av de som bodde her livnærte seg med tømmehogst.  Da de skulle hogge tømmer i Snubbdalen et stykke unna ble dagene for korte hvis de skulle gå frem og tilbake.  Under en bergnabb like ved elva Snubba lagde de derfor et krypinn (Petsiko). Petsiko ble ofte brukt som navn på små rom, hvor folk trakk seg litt tilbake.  Jeg tror det kommer fra fransk og har noe med petit å gjøre.  Dette krypinnet er nå funnet igjen og forsøkt gjenskapt slik det engang var.  Det er nesten som en gamme.  Noen av gjenstandene her inne er funnet på stedet.  Det er et kjempefint turmål.  Her er det mulig å fyre i ovnen, få ly for vær og vind - og sist men ikke minst få et lite innblikk i hvordan disse tømmehoggerne bodde på denne "pendlerbrakka"


Her er mor, Elise og Kurt utenfor inngangen til Petsiko.


Her går Snubba.  Det er vakkert i Snubbdalen!  Petsiko sees langt bak i bildet!


Erika har satt seg på sengebrisken!  


og i gjensteboka fant jeg igjen diktet fra ifjor: 

Femte oktober
vi er sober.....
Gikk hit i dag
et koselig lag
Snubba er stor,
sier mor
Far fyrer med ved
Så Erika og Elise må le
Vi skal snart spise
har med kakao, mat og "sniffene" til Lise


Her er det noen nostalgiske gjenstander...

Dette er en fantastisk spennende tur, til et naturskjønt område - og det er somregel ikke et menneske å se.  Stillheten kan nytes.  Bare elva bruser!


Gode stemninger og tid til ettertanke!

Det var nok et hardt liv!

søndag 28. august 2011

Home sweet home.........

                                                         FØR.................
Det krever endel motivasjon før man går igang med store oppussingsprosjekt.  Mye skal ryddes, kastes, sorteres og oppbevares midlertidig ett eller annet sted.  Her er deler av stua ribbet.  Heldigvis har vi fått satt inn nye vinduer, men utforinger og lister mangler på innsiden.  Så da er det bare å gå igang .........Døra skal tettes, veggene skal plates og et par av dem skal tapetseres.

                                                                                                                                                                                                                                      


en del av stua


Her skal det være salong og tv stue.....

ETTER........

Og selv om ikke alt er helt på plass har vi kommet langt.  Og slik ble det:



Den gamle salongen etter mormor er på plass.  Tapeten ser du ikke så tydelig på dette bildet men den ser slik ut, og vi tapetserte to vegger:


Døra ble tettet og det gamle skapet kom på plass igjen


Det ble faktisk ganske ryddig inni også :))


Et bilde av samme stua fra en annen vinkel


Og slik ble spisestua...


Noen detaljer fra åpningen...



Tar med et par bilder fra påbygget også....


Herfra ser vi både byen og utover  Mjøsa..



Og vi gleder oss veldig til å fyre i denne ovnen!



"De vakreste hjem blir til over tid", så det gjør ikke noe om vi ikke er helt ferdige, men vi har kommet langt nå...


Dette var litt fra vårt "sweet home"!