PETSIKO - ET LITE KRYPINN......
En liten tur med mye historie. Ved Slangen i Skåbu bodde i gamle dager en god del mennesker. På folkemunn kaltes dette stedet Fanteroa. Mange av de som bodde her livnærte seg med tømmehogst. Da de skulle hogge tømmer i Snubbdalen et stykke unna ble dagene for korte hvis de skulle gå frem og tilbake. Under en bergnabb like ved elva Snubba lagde de derfor et krypinn (Petsiko). Petsiko ble ofte brukt som navn på små rom, hvor folk trakk seg litt tilbake. Jeg tror det kommer fra fransk og har noe med petit å gjøre. Dette krypinnet er nå funnet igjen og forsøkt gjenskapt slik det engang var. Det er nesten som en gamme. Noen av gjenstandene her inne er funnet på stedet. Det er et kjempefint turmål. Her er det mulig å fyre i ovnen, få ly for vær og vind - og sist men ikke minst få et lite innblikk i hvordan disse tømmehoggerne bodde på denne "pendlerbrakka"
Her er mor, Elise og Kurt utenfor inngangen til Petsiko.
Her går Snubba. Det er vakkert i Snubbdalen! Petsiko sees langt bak i bildet!
Erika har satt seg på sengebrisken!
og i gjensteboka fant jeg igjen diktet fra ifjor:
Femte oktober
vi er sober.....
Gikk hit i dag
et koselig lag
Snubba er stor,
sier mor
Far fyrer med ved
Så Erika og Elise må le
Vi skal snart spise
har med kakao, mat og "sniffene" til Lise
Her er det noen nostalgiske gjenstander...
Dette er en fantastisk spennende tur, til et naturskjønt område - og det er somregel ikke et menneske å se. Stillheten kan nytes. Bare elva bruser!
Gode stemninger og tid til ettertanke!
Det var nok et hardt liv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar