torsdag 29. september 2011

Lykkelig bestemor....

Om å bli bestemor igjen....


Det var fredag kveld og Lene, Neri og lille Casper - som snart skal bli storebror, sitter i sofa`n.  Jeg serverer krydderkake og hjemmebakte boller. Vi er alle helt uberørt av det som skal skje bare noen timer etter.  Lene sitter med "stor mage" og smiler når jeg spør: " men kommer han ikke snart da?"  " Det kjennes ikke sånn ut" svarer Lene.  Jeg klapper godt på magen når de går - og sier at jeg snart ønsker å se og bli kjent med han som tar livet med ro der inne.  Et nytt menneske er et mirakel og kanskje det mest spennende som skjer i våre liv.  De reiser hjem...... det blir kveld her, og når jeg drar dyna over hodet tenker jeg overhodet ikke på at jeg kanskje burde ta med mobilen.  Sååå.... klokken syv dagen etter kommer noen opp trappa med mobilen min, det har kommet meldinger og den har ringt.  Jeg setter meg opp i senga, litt groggy, men våkner ganske fort.  JEG HAR BLITT BESTEMOR IGJEN!!  Matheo er født, kl. 0516, den 24. september 2011, 4.360 gr.  Et nytt familiemedlem, et nytt under :)  Det kiler i magen - og jeg kjenner lettelsen og gleden.  Det hadde gått bra, og alt stod bra til med foreldre og barn.  Så den underlige tanken på at lille gode Casper har blitt storebror.  Hva skjønner han?  Hvordan vil han ta det?  Jeg lengter allerede ette å se, lukte, kjenne den lille kroppen til den lille nyfødt babyen.  Må vente til søndag...bare en dag!  Søndagen kom og jeg fikk lov til å holde og kjenne - lukte og se!  Så utrolig fin - og så uvirkelig lik sin bror.  Det var godt å se Lene i kjempeform - og de stolte blikkene til de nybakte foreldrene.

"Lykkelig er den som kan glede seg over sine barn"  (T.Fuller)
kanskje enda lykkeligere den som kan glede seg over sine barns barn.  Nå har jeg 4 fine gutter!!  Noen nevnte på Facebooksiden min at jeg skulle begynne å mase på nr. 5 :))  Det er ikke meg imot :)

Stolt bestemor og fine Matheo


søndag 18. september 2011

PETSIKO - ET LITE KRYPINN......


En liten tur med mye historie.  Ved Slangen i Skåbu bodde i gamle dager en god del mennesker. På folkemunn kaltes dette stedet Fanteroa.  Mange av de som bodde her livnærte seg med tømmehogst.  Da de skulle hogge tømmer i Snubbdalen et stykke unna ble dagene for korte hvis de skulle gå frem og tilbake.  Under en bergnabb like ved elva Snubba lagde de derfor et krypinn (Petsiko). Petsiko ble ofte brukt som navn på små rom, hvor folk trakk seg litt tilbake.  Jeg tror det kommer fra fransk og har noe med petit å gjøre.  Dette krypinnet er nå funnet igjen og forsøkt gjenskapt slik det engang var.  Det er nesten som en gamme.  Noen av gjenstandene her inne er funnet på stedet.  Det er et kjempefint turmål.  Her er det mulig å fyre i ovnen, få ly for vær og vind - og sist men ikke minst få et lite innblikk i hvordan disse tømmehoggerne bodde på denne "pendlerbrakka"


Her er mor, Elise og Kurt utenfor inngangen til Petsiko.


Her går Snubba.  Det er vakkert i Snubbdalen!  Petsiko sees langt bak i bildet!


Erika har satt seg på sengebrisken!  


og i gjensteboka fant jeg igjen diktet fra ifjor: 

Femte oktober
vi er sober.....
Gikk hit i dag
et koselig lag
Snubba er stor,
sier mor
Far fyrer med ved
Så Erika og Elise må le
Vi skal snart spise
har med kakao, mat og "sniffene" til Lise


Her er det noen nostalgiske gjenstander...

Dette er en fantastisk spennende tur, til et naturskjønt område - og det er somregel ikke et menneske å se.  Stillheten kan nytes.  Bare elva bruser!


Gode stemninger og tid til ettertanke!

Det var nok et hardt liv!