Lepra...en kort historieversjon!

En tur til Bergen i jobbsammenheng har bydd på litt av hvert.  Et virkelig dypt inntrykk ble satt når vi besøkte Lepramuseet. Jeg fikk en underlig følelse med det samme vi gikk inn i den gamle bygningen fra tidlig 1700 tallet.   En slags sal med mange små (virkelig små) rom på hver sin side.  Et gammelt hospital fra den tiden vi hadde uhelbredelig lepra i Norge. I de små rommene bodde det to pasienter på hvert rom.  Lepra eller spedalskhet forekom særlig på vestlandet, antageligvis ført hit med båttrafikk.  Det var nonnene som startet leprahospitalet i Bergen.  Det ble også bygd en kirke i tilknytning til hospitalet.  Nordmenn skjønte ikke før langt utpå 1800 tallet at lepra var smittsomt.  Pasienter med inntil 2 kg smuss i byller på kroppen gikk derfor rundt i byen og blandt folk.  Først på 1800 tallet ble pasientene isolert.  Jeg har lest Øya av Hislope, som handler om hvordan leprapasienter ble isolert på en øy utenfor Kreta ( og det var vanlig i Europa)- og hvor det ble etablert et helt eget samfunn.  De spedalske ble ikke isolert i Norge før langt senere. Litt av den samme følelsen jeg fikk av å lese boka fikk jeg også når jeg gikk rundt i dette museet idag.  Her må det ha levd mange skjebner - fra de var helt unge til de ble gamle.  Ikke alle døde av sykdommen, men levde lenge med ubehag og smerter av den.  Omviseren idag var utrolig kunnskapsrik om historien hun fortalte.  Jeg snakket litt alene med henne etterpå og spurte henne om hvordan hun følte det var å jobbe på et slikt sted som inneholdt så mye historie om vanskelige og vonde skjebner.  Hun fortalte at hun ofte var alene der om kvelden, og selv om hun ikke var overtroisk eller redd var det akkurat som om det var noen der...... og det er ikke det minste rart hun følte det.  Hospitallukten hang i veggene, gjenstander, blilder, tegninger  og gamle historier stod skrevet i slitte gulv og nummererte kjøkkenskap.  Selv om pasientene hadde egne låste kjøkkenskap stjal de av hverandre.  Det ble også fortalt en historie om en lege som oppdaget hva slags bakterie lepra var foråsaket av, og som gikk så langt at han gjorde forsøk på en pasient ved å forsøke å smitte ei blind dame med å stikke en infisert nål inn i hennes blinde øye.  Det sies at denne historien ofte blir brukt som en etisk påminnelse om hvor langt en lege ikke bør gå i sin iver i forskning på sykdom og syke personer.  Doktor Hansen skal visstnok ha tapt muligheten for en Nobel pris på grunn av dette.  Han ble fradømt muligheten til å behandle pasienter, men fikk fortsette å forske på sykdommen.  Denne rettssaken skal vissnok være grunnlaget for at pasientrettigheter har fått sin berettigelse i vår tid.

Historie fasinerer meg.  Jeg synes også det var utrolig artig å oppleve noe uventet, noe lærerikt og noe veldig spennende på en "jobbtur".  Selv om det har regnet masse og blåst enda mer - hadde jeg stort utbytte av denne kvelden, som endte med en deilig middag på Bergens gamle brygge.  Glad jeg er vant til litt "vær" for jammen gikk mange paraplyer føyken og offentlige ansatte ble både kalde og våte etter en liten spasertur.  Jeg hadde imidlertid solid regnfrakk og vannavstøtende eccosko.  "Frøken fornuftig" på tur i Bergen -  har så langt hatt en fin tur i Bergen!  Det er ikke bare akvariet og bryggen som er verdt et besøk i Bergen.  Lepramuseet er også fasinerende på sin litt uhyggelige måte.  Jeg har også fortsatt en drøm om å besøke ØYA utenfor Kreta, og få kjenne Hislops historie på kroppen.  Den er sikkert skapt av samme fasinasjon som jeg har opplevd idag....men hennes historie ble litt lengre enn min :))

Det finnes noen som planter....

Her finnes noen som planter.

De plages iblant av uvær og årstidenes gang,

og de unner seg sjelden hvile.

Men i motsetning til en bygning slutter hagen aldri å vokse.

Samtidig som den krever pleie av gartneren,

bidrar den også til at livet blir et stort eventyr for ham.

Gartnere kjenner hverandre igjen

-for de vet at i hver plantes historie

er hele jordens historie nedlagt.

 Paulo Coelho  BRIDA

La humla suse.....

Ambisjonene var store når jeg kom hjem idag. Alene hjemme med Erika og Elise.  Det ble sen middag, da jeg ikke var hjemme fra jobb før klokken halv seks.  Når middagen var fortært var det et par aviser som skulle pløyes.  Jentene ville dusje og hår skulle flettes... så ble det stille i 2.etg.  Der ligger de, englene, og venter på krøllene som skal komme iløpet av natten, når håret tørker med stramme fletter i.  De drømmer om sommer og sitrer av forventinger til en ny dag imorgen.  Det var en viss skuffelse å lese i ansiktene når jeg sa at det var ikke spådd så vakkert vær imorgen, selv om himmelen var skyfri nå.  Etter nattasuss og klem gikk jeg ned igjen for å gjøre litt, men arbeidslysten var plutselig borte. Jeg har imidlertid kjøpt meg en barnebok.  "Marie og de viktige tingene" heter den.  Skrevet av Tina Mortier og illustrert av Kaatje Vermeire.  Må innrømme at jeg kjøpte boka på grunn av illustrasjonene.  Vakre inspirerende bilder med mange detaljer i en slags collage teknikk.  Boka handler om Marie og Maries bestemor.  Bestemor er Maries beste venn.  Marie og bestemor klatrer i kirsebærtreet og skriker til fuglene, de vitser og spiser godterier til de er helt sammenklistret av sukker og kakesmuler.  Sånn er det å være bestemor.  Jeg kjenner godt til seige never som klistrer seg sammen og lager fingermerker overalt.  I bestemors hus er det godt synlig når det er barnebarn på besøk.  I tillegg synes det ganske godt etter Erika og Elise også...  men nå  i forsommerkvelden blomstrer kirsebærtreet i hagen.  Ingen klatrer i det.  Her er det helt stille nå.  Ingen på besøk og jentene sover.  Lekene ligger pent i kurven - og kakene ble stort sett fortært den 17.mai og resten i går.  Jeg får tid til å tenke over de viktige tingene......Det er godt å la humla suse, la klesvasken ligge og vite at husarbeidet ikke går noen steder.  Jeg tror akkurat det er av de viktige tingene  - nemlig og ta seg tid til å glede seg over livet og alle gode mennesker som jeg er så utrolig glad i, særlig med sukker på :))  Bruker man tid på å tenke på de viktige tingene får man ikke tid til å gjøre noe annet, så da må jeg la humla suse....det er egentlig helt herlig!

Likestilling....

Pappa spør Elise: "Har du rydda bort middagstallerkenen din, eller skal du ha servert frokost på den i morgen" Elise svarer: "Hva tror du at jeg er?  KVINNFOLK?? "

Frøken makeløs og karrieren...

Hovedpersonen , en sart kunstnersjel (på fritiden), har idag vært utsatt for hodeløse grublerier, snubletråder og et stort antall skråsikre førti og femtiåringer.   Med intelligens, sjarm og humor skulle de velformulerte foilene presenteres for fullsatt sal.  Med hodet fullt av prestasjonsangst dro jeg hjemmefra før klokken åtte for halvveis til målet å oppdage at minnepennen lå igjen hjemme.  Godt jeg hadde beregnet VELDIG god tid, eller rettere sagt var så tidlig på`n på grunn av grubleriene idag tidlig at jeg satt i bilen før jeg egentlig hadde tenk.  Det var jo så mye som skulle klaffe og foredraget skulle starte kl. 0900 presis.  Det føltes som om jeg skulle på et livsfarlig oppdrag......  Etter vendereis og med minnepennen i lomma, startet turen en gang til.  Jeg ankom den enorme konferansesalen som første mann (kvinne)...og satt og kjente på de enorme forventingene jeg skulle prøve å innfri i løpet av den neste timen.  Testet "myggen" - slo på fremviser og koplet opp.  Alt fungerte!  Det eneste jeg var litt redd for var at jeg skulle ta en "Åse Kleveland" på scenen.  Batterikassa til "myggen" var tung, og strikken i sommerskjørtet føltes litt slakk.  Med batterikassa i lomma kjente jeg skjørtet gled litt ned, men det holdt :)) - så jeg slapp å stå der med skjørtet rundt anklene.


Førti og femtiåringene + + stirret opp på meg.  Offentlige ansatte tjenestemenn, som mest sannsynlig også hadde hatt en hyggelig kveld dagen før.  Det var en viss treghet i salen, men det kom seg.... og jeg kom meg, bare jeg kom litt igang.  Stoffet var kjent, foilene pent dekorert med bilder og tapetsert med få ord.  Forebyggende veiledning:  Det er like viktig å vanne blomster som å luke ugress!  


Alle klappet, plutselig var det over... det var fortsatt tidlig på dagen, litt over klokken ti på formiddagen.  Jeg hadde ikke snublet i noen tråder, jeg hadde svart på spørsmålene, hodegrubleriene hadde gitt avkastning, litt humor hadde jeg fått levert og skjørtet satt fortsatt på.  Dette var jo "rene barnematen"!  Jeg unnet meg en kopp kaffe og to stk wienerbrød, før jeg tok fatt på jobben igjen og på nye grublerier.  


Kommunikasjon er gøy, mon jeg skal lære meg mer?  Nå har jeg storslåtte forventinger til karrieren..........

Mat samler sjeler....

"kjøkkenet et hjemmets hjerte" hadde Lola ofte sagt til ham.  "Når et hjem har et varmt og travelt kjøkken, kan du være sikker på at de som bor der er sunne og sterke"  (fra romanen Mofongo av Cecilia Samartin)


Idag har det vært varmt og travelt på kjøkkenet mitt.  Startet dagen med å lage frokost og bød på en deilig omelett med tomater, løk, paprika og strimlet spekeskinke.  Når benken var ryddet etter frokosten, gikk jeg igang med forberedelsene til 17. mai.  Har bedt alle barna og barnebarna og generasjonen over... så her var det bare å svinge seg i valsen.  Nøttekake passer godt til 17. mai, særlig litt varm med is til - så jeg startet med den.  Deretter satte jeg en stor søt hvetedeig til heving, oppskrift finnes her:  Søt hvetedeig - grunnoppskrift   Senere ble denne omdannet til en stor kringle fylt med eplesyltetøy med et lite dryss kanel inni.  Fikk også to hele stekebrett med kanelsnurrer av samme deigen.  Det formelig dampet rundt meg, med varme fra stekeovnen, nybakst på benken og oppvaskkummen fylt med varmt zalovann. Da kom også det første besøket inn døra (mamma og pappa) - og nybakte kanelsnurrer med melis på fikk føtter å gå på.....Solen varmet på ruten, men så  plutselig hølja regnet ned - og besøket satt en stund til for å vente på oppholdsvær da Neri og Casper også dukket opp.  Litt kaffe og ferske kanelsnurrer gikk ned på høykant der også... men Casper var ikke helt fornøyd.  Han undersøkte skuffene til bestemor, og jammen fant han ikke en liten eske med rosiner (der de pleier å ligge).  Det ble oppholdsvær og noen ruslet hjem....Jeg startet etterhvert på søndagsmiddagen.  Nakkekoteletter, nypoteter, ny kål og tyttebærsyltetøy.  Det ble dekket til seks...Etter middag ble det en liten lesestund på bestemor og Casper, mens Kurt ryddet kjøkkenet.  Før han var ferdig hørte jeg flere stemmer fra kjøkkenet.  Da hadde broren min og yngste sønnen hans plutselig dukket opp.  Kaffen ble satt på igjen.  Jeg stupte ned i fryseren, tok opp både kaker og is, så ble det hyggelig ettermiddagskaffe rundt bordet.


Jeg er ikke så sikker på om alt vi har puttet i munnen er av det sunne slaget, men jeg vil gjerne tro at travelheten, de gode samtalene, susser fra barnebarn og latter rundt kaffebordet er helsebringende.  Her har vi hvertfall samlet sjeler idag - både rundt kaffebord og middagsbord.  Kjøkkenet har vært hjemmets hjerte.... og det pulserende livet i heimen gir en god følelse langt inn sjelen.  Jeg kjenner meg sunn og frisk - og gleder meg til 17. mai.  Da kommer det enda flere...

Søt hvetedeig - grunnoppskrift

100 gr. (2pk) gjær                                            
61/2 dl lunken skummet melk
100-150 gr. smeltet margarin
100-150 gr. farin
1 ss kardemomme
ca 2 l hvetemel

Tips til hva deigen kan brukes til:

Kringle (2 stk):  Stekes på 225 grader i 20-30 min
Kan fylles med makronfyll, eplesyltetøy eller smør, sukker og kanel.
eller du kan lage:
Boller ( ca 40 stk): Stekes på 250 grader i 7-10 min
eller
Skilliingsboller ( ca 45 stk): Stekes på 225 grader i 10-12 min
fylles med smør, sukker og kanel og skjæres i skiver
eller
Julekake ( 2 stk) :  Stekes i 200 grader i ca 40 min
Husk rosiner i deigen til julekaka.

Deigen skal både forheves og etterheves!

Litt solskinn skader ikke....

Ikke noe er som å ha fri en solskinnsdag, men slik er ikke alltid hverdagene innrettet.  Selv om tidsystemet viser at jeg jobber alt for mye og egentlig skulle tatt mye mer fri, tillater ikke arbeidsoppgavene - eller "flink pike syndromet" en travel yrkeskvinne,, mamma og bestemor å ta seg fri på mandag.  Det var likevel ikke avskrekkende å stå opp idag.  Solen hadde stått opp før meg, selv om klokka bare var seks.  Sommerkjolen lå nystrøken - og idag ble det hvertfall ikke stømper i skoene.  Da begynner det å ligne noe...  Langs jernbanen på vei mot Oslo lyste hvitveisen opp i skråningene, og alle åsene utover var lysegrønne.  Etter en time med møte på toget, en time med hektisk møte i Oslo, samt en halv times lunsjmøte var jeg klar for retur til Lillehammer.   Litt god tid hadde jeg før toget skulle gå fra sentralstasjonen, og da innvilget jeg meg en tur innom Indiska og Glassmagasinets parfymeri.  Med lekre poser fylt av lilla gardiner, sommerduk til hagebordet, to stk kjoler, et morsomt smykke og en etterlengtet parfyme (ikke å få tak i på Lillehammer) løp jeg ganske lett for å rekke toget hjem.  Utrolig hvor mye man får gjort på kort tid når solen skinner :)  Jeg tror plutselig at det er akkurat nå vi har sommeren - og har ikke (særlig ikke etter i fjor) tillit til at værgudene er snille særlig lenge.  Nå er tiden inne for å nyte - enten man har jobbedag eller ikke.   Det er mange måter å nyte på.... Ta sokkene av, lakker tåneglene, finn frem sommerklær, grill middagen og le mot livet!  Tipper alt tøyet som henger ute på snora er naturlig "outdoor fresh" når jeg kommer hjem, og jeg gleder meg til å ta det ned og lukte på det... Det er varmt og det er SOLSKINN, og da er også mandag herlig!

Tid for rabarbrakake...

Rabarbrakake

200 g smør
2 bestemorkopper sukker
3 egg
2 1/2 bestemorkopper hvetemel
1 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
rabarbra (eller epler) kanel og sukker

Rør smør og sukker hvitt.  Tilsett eggene ett om gangen.  Sikt i melet med bakepulveret og vaniljesukker.  Kutt rabarbra i små biter og legg oppå røra.  Dryss på kanel og sukker.  (Kan også bruke mandler til epler)  Stekes ved 200 grader i ca en halv time.  God å servere lunken med krem eller vaniljeis til.  God både til kaffen og som dessert.

Jeg skammer meg ikke....

Idag var jeg rimelig flat i bakhodet, og trøtt og kanskje litt uopplagt?  Det ble jo en fortreffelig kveld sammen ved damene igår.  Flotte ostefat og kjempe store rødvinsglass.  Ikke nok med det, jammen ble det pub til pub tur også....  og selv om jeg ikke var oppe og flagget kl 6 i dag har jeg sendt av gårde familiens representant for denslags for å gå i tog og vise solidaritet.  Og helt uten bidrag har jeg ikke vært, for det ble både diskutert politikk og 1. mai over bardisken i går kveld - etter kl. 12.00 - så jeg har bidratt på 1. mai :))  Og middag til flere skal det også bli i bestemors hus idag, og da skal jeg også være med å bidra  Mat må jo alle som kjemper ha!  GRATULERER MED DAGEN!