Lepra...en kort historieversjon!

En tur til Bergen i jobbsammenheng har bydd på litt av hvert.  Et virkelig dypt inntrykk ble satt når vi besøkte Lepramuseet. Jeg fikk en underlig følelse med det samme vi gikk inn i den gamle bygningen fra tidlig 1700 tallet.   En slags sal med mange små (virkelig små) rom på hver sin side.  Et gammelt hospital fra den tiden vi hadde uhelbredelig lepra i Norge. I de små rommene bodde det to pasienter på hvert rom.  Lepra eller spedalskhet forekom særlig på vestlandet, antageligvis ført hit med båttrafikk.  Det var nonnene som startet leprahospitalet i Bergen.  Det ble også bygd en kirke i tilknytning til hospitalet.  Nordmenn skjønte ikke før langt utpå 1800 tallet at lepra var smittsomt.  Pasienter med inntil 2 kg smuss i byller på kroppen gikk derfor rundt i byen og blandt folk.  Først på 1800 tallet ble pasientene isolert.  Jeg har lest Øya av Hislope, som handler om hvordan leprapasienter ble isolert på en øy utenfor Kreta ( og det var vanlig i Europa)- og hvor det ble etablert et helt eget samfunn.  De spedalske ble ikke isolert i Norge før langt senere. Litt av den samme følelsen jeg fikk av å lese boka fikk jeg også når jeg gikk rundt i dette museet idag.  Her må det ha levd mange skjebner - fra de var helt unge til de ble gamle.  Ikke alle døde av sykdommen, men levde lenge med ubehag og smerter av den.  Omviseren idag var utrolig kunnskapsrik om historien hun fortalte.  Jeg snakket litt alene med henne etterpå og spurte henne om hvordan hun følte det var å jobbe på et slikt sted som inneholdt så mye historie om vanskelige og vonde skjebner.  Hun fortalte at hun ofte var alene der om kvelden, og selv om hun ikke var overtroisk eller redd var det akkurat som om det var noen der...... og det er ikke det minste rart hun følte det.  Hospitallukten hang i veggene, gjenstander, blilder, tegninger  og gamle historier stod skrevet i slitte gulv og nummererte kjøkkenskap.  Selv om pasientene hadde egne låste kjøkkenskap stjal de av hverandre.  Det ble også fortalt en historie om en lege som oppdaget hva slags bakterie lepra var foråsaket av, og som gikk så langt at han gjorde forsøk på en pasient ved å forsøke å smitte ei blind dame med å stikke en infisert nål inn i hennes blinde øye.  Det sies at denne historien ofte blir brukt som en etisk påminnelse om hvor langt en lege ikke bør gå i sin iver i forskning på sykdom og syke personer.  Doktor Hansen skal visstnok ha tapt muligheten for en Nobel pris på grunn av dette.  Han ble fradømt muligheten til å behandle pasienter, men fikk fortsette å forske på sykdommen.  Denne rettssaken skal vissnok være grunnlaget for at pasientrettigheter har fått sin berettigelse i vår tid.

Historie fasinerer meg.  Jeg synes også det var utrolig artig å oppleve noe uventet, noe lærerikt og noe veldig spennende på en "jobbtur".  Selv om det har regnet masse og blåst enda mer - hadde jeg stort utbytte av denne kvelden, som endte med en deilig middag på Bergens gamle brygge.  Glad jeg er vant til litt "vær" for jammen gikk mange paraplyer føyken og offentlige ansatte ble både kalde og våte etter en liten spasertur.  Jeg hadde imidlertid solid regnfrakk og vannavstøtende eccosko.  "Frøken fornuftig" på tur i Bergen -  har så langt hatt en fin tur i Bergen!  Det er ikke bare akvariet og bryggen som er verdt et besøk i Bergen.  Lepramuseet er også fasinerende på sin litt uhyggelige måte.  Jeg har også fortsatt en drøm om å besøke ØYA utenfor Kreta, og få kjenne Hislops historie på kroppen.  Den er sikkert skapt av samme fasinasjon som jeg har opplevd idag....men hennes historie ble litt lengre enn min :))