Dukkestuen er ikke min. Det er hardt å innse at det lille huset som for flere år siden med innredet og istandsatt ikke er min. Hvert år har jeg hatt mer enn en finger med når den åpnes etter å ha vært vinterstengt. Det er Erika og Elise som er "huseiere" her nå, og mamma må overlate huset fullt og helt, de er tross alt snart 11 år. De klarer og rydde og vaske - og vet hvor de vil ha både møbler og porselenet.
Idag inntok Elise huset fullt og helt. Hun bad ikke om hjelp en enseste gang. Her ble det ryddet, vasket og teppet ble behørlig ristet ute på verandaen. Vaskebøtta ble fylt til randen med såpevann, etter at mange av møblene var ryddet ut og gulvet var feid. Her gikk hun virkelig inn for jobben med full tyngde og mye alvor. Dette skulle hun klare - og det gjorde hun til gangs. Her er hun i full sving :)) - og jeg klarte å holde meg borte... helt til hun var ferdig og inviterte til visning. " Nå er jeg ferdig, nå kan du komme å se.." Det var fint, hun hadde klart det. Og hun var stolt! Og jeg kunne puste lettet ut for hun hadde også plassert porselenet høyt oppe på skapet, slik at alle og enhver kunne se at dette var til pynt - og slettes ikke til å leke med. De blå koppene er jo helt makne med de jeg hadde som barn, og som jeg tilfeldigvis kom over på loppemarket i Sverige. Jeg bare måtte ha dem, men de er ikke mine.....men de blir heldigvis tatt vare på.
Så vær så god å titt inn.... her ble det fint, Elise. Tro om Erika få lov til å komme inn nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar