Kaster vi barn i søpla?

Idag kom jeg over en tegneseriestripe av Claire Bretècher.  Det er over 25 år siden jeg moret meg med tegneseriene hennes.  Jeg husker jeg leste og lo så øyet ble stort og vått.  En av historiene handlet om en mor som kom hjem med sitt andrefødte barn. Et barn som gråt mye og var vanskelig å tilfredsstille. Den litt eldre søsteren fulgte med på alle bestrebelsene til den slitne moren og utbrøt : "Men mamma kan vi ikke bare kaste`n i søpla?"  Moren tenkte seg litt om, før hun svarte: "Nei, man pleier ikke det"  Jeg kan ikke si at jeg noen gang har tenkt tanken på å kaste barna mine i søpla, men jeg var i en tilsvarende situasjon når jeg leste tegneserien, og jeg lo veldig ;-)  Etterhvert sa jeg spøkefullt til barna: "Er dere ikke snille, så kaster jeg dere i søpla!"  Denne spøken gjentok jeg nok vel mange ganger, uten å tenke meg noe særlig om.  Når eldste datter begynte på skolen fikk hun tvillinger i klassen.  På tur gjennom ginda hjemme passerte vi søplekassa og Andrine utbrøt:  "Mamma, de som har tvillinger har de to søplekasser de da?"

                                                                             _

Det vil jo si at jeg etterhvert burde hatt både to - eller kanskje fem søplekasser.  Utenfor huset står det tre.  Jeg sier ikke at noen skal kastes, men her i husstanden er vi fire med meg - så det er best å være snill!

Eggende påske....

Jeg skrev ikke i hytteboka iår.  Fant ut at den antageligvis blir utdatert, og at det er på bloggen eller FB jeg senere kan lese om påsken i 2012.

For det første er man jo ofte interessert i været.  Hva slags vær hadde vi ifjor?  Gikk vi på ski?  Hvem hadde vi på besøk etc.etc....

Så her kommer en oppsummering av vår herlige påske, hvor vi tilbrakte mesteparten av tiden på hytta.

Det hadde nesten vært sommervarme uka før påske, og snøen hadde smeltet.  Det var ikke mye igjen av skiløypene - så vi satset rett og slett ikke på ski.  Det var imidlertid fint å gå på beina.  P.g.a. kalde netter  var det fint skaraføre, så fine turer ut i naturen ble det likevel.

Dette bildet ble tatt grytidlig en morgen jeg var ute å så etter orrhanen.  Jeg så en som satt i toppen av en  furu å spilte også :-)  

Det var utrolig mange isformasjoner pga kulden.  Det tinte og rant i sola, men frøs på om natten.

Det ble noen spennende og fine turer i skogen.  Les mer  her

Vi påskepyntet selvsagt hytta, og laget eggelikør som vanlig.  Oppskriften finner du her .  Den er veldig god ;-)

Dette er en rar dings, som jeg kjøpte på en antikvitetsforretning for mange år siden.  Visste ikke da hva den skulle brukes til.  På do på hytta har jeg imidlertid mange blader, og som regel god tid til å titte i disse.  I et av matbladene jeg hadde der så jeg akkurat makne "duppeditter", og med en beskrivelse av hva de ble brukt til.  De er engelske, og ble brukt til å lage en eggerett i.  En morgen ville jeg forsøke.  Jeg tok en liten smørklatt i bunnen, klippet opp noen få strimler med spekeskinke, pisket ett egg og blandet med litt fløte og litt salt.  Så satte jeg hele koppen opp i kokende vann i 10 min.  Det er en ring på toppen, så den er lett å fiske opp når den er ferdig.  Innholdet ble spist sammen med brød, og smakte kjempegodt!

Siden det var dårlig med skiføre hadde jentene med seg sykler.  De syklet masse, blandt annet tur til mormor og boppa i Slangen.  Selv brukte jeg beina de 7 kilometerene, hvor vi ble bedt på deilig middag og kos, som vanlig :-)

Til gjengjeld bad vi mor og far (mormor og boppa) til middag på påskeaften.  Vi pyntet påskebordet og serverte lammestek.  Det ble et hyggelig og godt påskemåltid.

1. påskedag kommer disse hattene frem.  De har søstra mi heklet til Monas konfirmasjon for mange år siden, og de ble brukt som bordkort.  Noe som tilsier at vi har en hatt hver.  Vi er ikke lengre sikre på hvem som er hvem sin, men noen foretrekker noen fremfor andre...

Det er mulig de synes de er kledelige :-))  Litt små kanskje?  Og de er ment å ha på eggene!

Summa summarum:  En avslappende herlig påskeferie, med lite snø i fjellet.  En god del sol, litt vind og kaldt klarvær om natten!  Vi har koset oss masse!

Våg å gå nye veier!

Det hele startet ganske sivilisert, men anelsen av en svunnen tid kom ganske fort.  En grusveg som gikk oppover og et rykte om at det faktisk gikk en gammel veg fra Kampfossen og opp til Skåbu (på vestsiden av Jodalen)  fikk nysgjerrigheten til å ta overhånd.  Jeg bad Kurt stoppe bilen, dette ville jeg prøve....

Jeg gikk forbi denne gamle bygningen, ganske sjarmerende tenkte jeg...

Så kom jeg til denne trebrua.  Tripp, trapp, tripp, trapp...hvem er det som tramper på min bru tenkte brua.  Fin vei tenkte jeg.....

men denne fine grusveien førte ikke frem.  Veien, som tydeligvis hadde vært en gammel kjerreveg, endte opp ved et lite rødt hus i skogen.  For en liten stund siden hadde jeg imidlertid passert et "råk" som de sier her i Skåbu.  Jeg snudde og gikk tilbake til dette råket.  Dette var et virkelig gammelt råk.  Snøen hadde lagt seg der det var litt flatt, men det var ingen som hadde gått der - hvertfall ikke i vinter.  Det var likevel lett å se hvor veien hadde gått i "gamle dager."  Den snodde seg oppover bratta rett ved siden av restene etter et skredsted jeg hadde kunnskaper om.  Jordraset gikk i 1789, den såkalte "skirumårån", eller mer kjent i Gudbrandsdalen som "Stor Ofsen", da uværet medførte storflom i dalføret. Et husmannsbruk, Jobakken, gikk med i raset - og flere mennesker og budskap røk med av uvær og flom.  Flommen satte sine spor i hele Gudbrandsdalen, hvor vannet virkelig viste krefter og  flere elver fant nye veier.... Tankene mine gikk mange hundre år tilbake, her hadde kanskje folkene fra Jobakken tråkket - kanskje gikk jeg på veien som nettopp gikk opp til dette bruket, eller hvertfall langs det som engang hadde vært jordet deres.  Uansett måtte det ha vært vanskelige kår i denne bratta.  Brukte de hest?  Jaktet de? Hva jaktet de på? Tankefull gikk jeg oppover, oppover....

Var det noen som lo?  

Eller måpes det av det mennesket som våger seg opp i denne trange bratte dalen?  Har de ikke sett folk før? 

Joda, det er påske, men påskekrimmen ser jeg helst på tv.....så ikke prøv å skremme meg! Jeg må  uansett prøve å komme meg hjem til hytta, så jeg trasker videre...kanskje litt mer tankefull.  Hva har egentlig vært på denne maurtua?  Fulg? Bjørn? Grevling?  Et eller annet slags dyr hvertfall....

Jeg vet jeg fortsatt er på "veien" når jeg ser rester etter et gammelt gjerde.  Dårlig med vedlikehold, men  det holder meg motivert i motbakken.  Jeg ser for meg mennenskene som har levd her, gått her, slitt her...Jeg ser dyretråkk.  Det er helt sikker elg, og rev, og .... litt vanskelig å bestemme?  Solen har stått på og tråkkene er litt utydelige.  De skråningene som minnet litt om gamle jordlapper går mer og mer over i bratt steinul.  Jeg kommer lengre og lengre vekk fra veien som brukes idag, lengre og lengre inn i "urnaturen".  Jeg kjenner spenningen stiger.  Det er så stille..... Hva kan leve her?  Hva kan jeg møte? Jeg går i skyggen og ser solen skinne på hellingene på den andre siden.  Føler meg iakttatt.  Skotter raskt både hit og dit.  Alt er stille.  Jeg beveger meg,  men tenker at det kanskje kan være en fordel å gå med kvistbrekk, bare sånn i tilfelle....Jeg ønsker nemlig ikke å møte på noe...

Først ser jeg noen tuster med pels.  Jeg tar det opp og ser på det.  Tror det må være fra en elg.  Det er ganske stri bust.  Mørk brun og litt lys.  Hvorfor ligger dette her?  Så titter jeg litt til siden, og oppi skråningen ligger det virkelig masse hår.... Noe har jaktet på en elg.  Jeg ser ingen bjørnespor, men det er spor.  Kan det være jerv eller ulv?

Store steinblokker har beveget seg nedover dalen her.  En ligger på skrå over veien jeg går på.  Innunder henger istappene og skaper en eventyrlig stemning.  Steinblokkene oppover har lagt seg på en slik måte at de kan skjule mange hulrom og gjemmesteder.  Jeg fantaserer nå både om ulv, jerv, bjørn og gaupe.  Jeg husket plutselig på de mange oppslag i GD i fjor om bonden som bor noen steinkast herfra, og som var fortvilet over tap av sau.

Så kommer jeg endelig til menneskelige spor.  En gammel trebro over en liten klukkende elv.  Kulda har gjort elva til et kunstverk av isformasjoner.  

Jeg blir oppslukt av skjønnheten.  Dette er det virkelige eventyret.  Det blå landskapet, isslottet... vakkert og krystallklart.  Utrolig hva naturen kan forme.  Det jeg ser finnes bare nå!  Dette er øyeblikket.  Begrepet "Grip dagen" får fort en mening.  Det er ikke alt som kommer tilbake....

Men enkelte ting blir liggende!  Det har vært drevet jordbruk i disse bakkene.  Gamle redskaper ligger i skråningen, slik man kvittet seg med slike før....

...og på den andre siden av jordet ser jeg hytta!

Turen i nærmiljøet er over.  Jeg har vært på denne hytta i over 15 år, men at nærmiljøet er så spennende  visste jeg ikke.  Vi har tråkket på de kjente stiene.  Nå har jeg lært at det slettes ikke er dumt å gå "nye" veier.....

Ord....

Ord er Nomader                                                                                                                  

Stadig på vandring

Noen ganger fullstendig på villspor                               

Andre ganger målrettede

Innimellom strekker de ikke til

På en god dag, kan de strekke seg for langt

Noen ord

har til og med vært

på månen

                                         Julie Narum

Er bestemors blogg liv laga?

J

Joda, denne bestemora er på sosiale medier. Desto mer jeg lærer desto skumlere er det.  Ikke nok med at sikkerhetsinnstillingene mine ikke var gode nok, men det skal noe til å stå opp til forventingene til å skulle vise et menneskelig uttrykk, ikke være kjedelig eller sutrete, ha gode fortellinger, ha et budskap, mening, mål, bruke bilder, samt at man bør produsere og legge ut noe jevnlig dersom noen i det hele tatt skal gidde å følge deg.  Kjente med en gang at jeg ble litt matt.  Satt i forelesningssalen og tenkte, har jeg noe her å gjøre, altså med egen blogg?.Hva er målet med bloggen min?  Et mål må jeg jo ha.  Jeg skal være helt ærlig å si at jeg ikke hadde tenkt på det.  Nå har jeg det :-)  En annen ting som slo meg, under alle de fabelaktig gode forelesningene på  HiL her om dagen, er jo hvor gode disse kommunikasjonsfolkene er. Jeg er en nybegynner innen kommunikasjon, har jeg noe å bidra med? Hvor lenge og hvor mye må  jeg lære før jeg kan kaste meg ut i kommunikasjonens irreganger på sosiale medier, Facebook, Blogg, Twitter og mye mer... Hvordan lager jeg triggerord og #hashtags - jeg som trodde det siste var noe jeg ikke skulle befatte meg med, da jeg holder meg til rødvinen for å få den gode følelesen :-) Men så la jeg vekk midreverdighetskomplekset og tenkte:  Så menn, jeg er den jeg er - og jeg er sikkert ikke den eneste som famler seg frem i denne sosiale medie verden.  Det er faktisk bare en ting å lære av - det er å kaste seg uti det.  Prøve å feile.  Det er det vi sier til barna, barnebarna.  Vi må lære av andre, men egne erfaringer er vel så mye verdt.  Dummer vi oss ut, da lærer vi hvertfall masse:)

Bestemor er på sosiale medier - og selv om også Slettmeg.no også var tilstede på konferansen, så trenger jeg dem ikke enda.  Det kan hende jeg om litt ser tilbake på mine naive forsøk på blogging med et smil om munnen, men det kan da også være spennende å se hvordan dette utvikler seg.......Bestemor kan faktisk bli bedre og bedre, og ikke nok med det - bloggen er et velegnet sted for historiefortelling, og bloggen min vil i egnskap av seg selv også kunne fortelle en historie.  Jeg er på sosiale medier, og jeg er ikke i tvil om hva jeg gjør nå!  Jeg fortsetter!  Jeg liker å fortelle historier og dele bilder, jeg vil bli bedre og det er bare en ting å gjøre - øve seg!  Jeg liker å formidle, sosiale medier er skapt for å dele. Så med barnebarn i lanken, støvklut i handa, potteplanter å vanne, jobb å skjøtte - knepper jeg Macen på med sikkerhetsnål til forklet (bestemorknep) og taster ivei på Facebook og (litt ) på Twitter.  I roligere stunder kan jeg fortelle litt mer her på bloggen min.  Jeg gjør det mest fordi jeg synes det er morsomt, og jeg ser ingen grunn for at jeg ikke skal dele det med dere.  Gled dere!  Det kan bare bli bedre, når jeg bruker tid på å lære dette - når jeg blir sikrere på målet mitt - når fortellingene flyter fordi jeg får øvd meg her.  Det er masse inni hodet på en "gammel" dame som det kan være spennende eller nyttig å få på utsiden - eller på bloggsiden.  Bare vent å se!  Jeg får hvertfall prøve å følge et godt råd om å publisere jevnlig - så da vet dere at det kommer mer :-))

Vår hyttejul....

Det skrives så mangt om jul og juletradisjoner.  Jeg klarer ikke å la være jeg heller, hverken å følge tradisjonene eller å skrive om vår jul.  Vi lager sikkert vår egen tradisjon.  Plukker litt herfra og derfra, finner noe gammelt, kjøper noe nytt, kutter ut ting fordi tiden ikke strekker til - og legger til ting vi synes er både morsomt og forventet.  Hytta ble hvertfall pyntet til jul.  "Nå ble det rødt her" sa Elise.  Juletreet er en blanding mellom gran og furu sier vi.  Furua skal visstnok ha doble barnåler, men dette treet har begge deler, men kanskje ikke så mange??   Jevnt og pent var det, og det drysser ikke.  Det drikker faktisk vann....Vi liker juletreet vårt, og ler når vi tenker på hvordan det kom i hus.  Det ble fort innlemmet i familien, og ivaretatt fordi det er jul.

Julepynten på hytta er i miniatyr.  Det er små heklede hjerter, og hvite snøkrystaller, små papirkurver, små røde julekuler, små stråbukker og små trådnisser.  Det må være smått, for hytta er jo liten.  Kurt sier det er "dukkestue" jeg savnet som barn.   Jeg må jo innrømme at han har litt rett :-))  Når vi skal legg pakker under treet er det slettes ikke plass.  Noen av pakkene havner i "nissessekken", og andre må bare stå klare i store vesker og poser til å bæres inn i stua etterhvert som kvelden skrider.  Det er spenning for store og små.  Det er mange pakker, og vi voksne tenker nok at vi kanskje bør prøve å vise litt moderasjon hvert år.  Vi kjenner forventingene vokser fra den oppvoksende generasjon, og vi har vel ikke vært helt flinke til å moderere vi heller.  Det er liksom et inderlig ønske om at alle skal bli fylt av glede og overraskelse, at julaften skal bære preg av fornøyde barneansikter og oppfylte forventinger.  Vi klarte det i år også..... Men det er mulig vi har en oppgave å gjøre fremover, med å minske disse forventingene, så de ikke vokser oss over hodet!

Her i huset får jentene også en "overraskelse" på morgenen.   En julestrømpe full av gotteri!  De elsker det.... Plukker ned strømpene fra sengekanten tidlig om mogenen og tar med seg både stømpa og dyna inn i sofaen.  Der koser de seg med søtsakene før frokost,  attåt julestemning på tv.

Så gjelder det å korte ned ventetiden.  Erika og Elise har hatt julekalender med pakker i hele desember, men det mangler en.  Det er den 24. pakken.  Den ordner pappa hvert år, men på sin spesielle måte.

Her kodes gåten med bokstaver og tall.  Nå skal jentene virkelig få bruke hodet og ikke minst tid til å løse gåten.  At kodeverket er det samme hver jul sier vi ikke noe om.  Det er nok et hodebry å lage dette.  Hele alfabetet må kodes hver eneste jul, og hver bokstav får sitt tall.  Dette er også første året at setningene skrives uten mellomrom mellom ordene.  Da skal det blir ekstra vanskelig å løse gåten.  For å få den 24. kalendergaven må gåten løses, for løsningen forteller hvor denne gaven befinner seg.  Nå skal jentene virkelig få bryne seg..... og det tar ca. 5. min før de har løsningen :-))

Så dekkes bordet for den store kvelden.  Her i huset blir det ribbe, medisterpølse, innmatpølse til Kurt, sossisser, medisterkaker, hjemmelaget surkål og selvfølgelig poteter.  Juleøl og aquavite hører også med. Vi gleder oss hele dagen, og med den hjemmelagede maten  kommer den uforglemmlige julelukten i hele hytta.  Men før vi setter oss til bords tar vi frem sparken og får en deilig sparktur til den gamle Skåbu kirke.  Gudstjenesten tar bare en halv time, og da har vi både sunget "Jeg er så glad hver julekveld", "Et ban er født i Betlehem" og "Deilig er jorden" - og hørt juleevangeliget.  Det var effektiv prest!   Så blir det en frisk sparktur hjem til julelukten og forhåpentligvis ferdig ribbe....

Kurt sjekker ribba!

Så koser vi oss lenge med maten.  Hvertfall noen av oss.  Mor og far har også kommet på besøk, så vi er seks rundt bordet.  Jentene begynner å bli utålmodige, og spør om nissen kommer snart...... og så fort vi har fått ryddet og vasket opp må jeg på do..... og selvfølgelig mens jeg er borte dukket nissen opp.  Denne gangen med nissemasken som hadde hengt en stund i kjellernedgangen, og når noe begynte å kile på innsiden av masken tenkte nissen at det kanskje var en edderkopp som hadde slått seg til på innsiden.  Nissen ble ganske svett, og hadde temmelig dårlig tid i år.....  Resten av pakkene måtte deles ut av de tilstedeværende....  Jeg ble ferdig på do, og kom inn til hyggelig pakkeutdeling sammen med kaffe og kaker....

Ute brenner lysene vi satte på tidligere på kvelden  - og julekvelden går mot slutten.  Alle er mette og fornøyde.  Mor og far skal sove over... og det er stas for jentene å komme i mormors seng tidlig 1. dags morgen.

Også kommer min favoritt.  1. dagsfrokosten!!  Da kan jeg slappe av, og tradisjonen tro tar vi oss en aquavite til frokosten :-))  Det er en tradisjon jeg godt kan like, og jeg husker godt min blide, snille morfar fra jeg var liten.  Han skulle alltid ha aquavite til 1. dags frokosten ;-)

Det ble mye kos denne jula også!  Hyttejul er det beste jeg vet.  Her går det i peiskos og leselykke i  romjula, mens julestormene herjer rundt husveggene.  Den lille hytta vår er lun og varm, og vi er langt fra larm og stress.....

Tenn lys, et lys vil brenne....

Delfiakake (Lise Finckenhagen)

Delfiakake

For mye av det gode er perfekt på delfiakaken, sier Lise Finckenhagen.

Foto: Tone G. Johannesen/NRK

Tiden er inne for en mektig klassisker. Lise Finckenhagen har oppskriften på delfiakake.

• Enkel

Ingredienser

• 250 g kokesjokolade
• 250 g delfiafett
• 1 espresso eller 4 ss sterk kaffe
• 2 egg
• 3 ss sukker
• søt kjeks, ca 1/2 pakke
• ca. 200 g marsipan i 1/2 cm tykke skiver
• 1-2 poser geletopper eller gelefrukter

Om oppskriften

• Type:Søtt
• Hovedingrediens:Sjokolade
• Karakteristika:Konfekt
• Anledning:Jul

Slik gjør du

Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir.

Hakk sjokoladen. Smelt sjokolade og delfiafett i en bolle over vannbad. Rør inn kaffe, visp sjokoladeblandingen glatt og jevn.

Visp egg og sukker til eggedosis. Rør sjokoladeblandingen inn i eggedosisen, sjokoladerøren skal bli jevn og fin.

Fyll først litt sjokoladerøre i formen. Legg kjeks, marsipan og geletopper lagvis med sjokoladerøre. Det skal være sjokolade mellom lagene og sjokolade på toppen. Pynt med geletopper og la kaken stivne i kjøleskapet.

Skjær kaken i tynne skiver ved servering.

Tips

Per kjeks er firkantede, søte kjeks som passer perfekt i delfiakake.

Sjokoladeblandingen kan smakes til med en klunk konjakk om ønskelig.
Noen liker også å bruke valnøtter i kaken eller på toppen.
Pakk kaken godt inn i plastfilm og oppbevar den i kjøleskapet.