Til skoleungdommer i klimastreik!

Jeg kan ikke bare sitte stille i gyngestolen min, selv om jeg har passert 60, er mor og bestemor til minst 5.  I det minste kan jeg løsne på tungebådet og på min lavmelte måte fortelle hva jeg mener.  Jeg støtter alle ungdommer som streiker for klima!  Jeg skammer meg fordi jeg ikke har forstått hvor viktig klimakampen er for alt liv på kloden vår! Jeg forstår det nå, og jeg vil gjerne kjempe med dere!  Jeg føler ikke at dere gjør opprør mot enkeltmennesker, men mot en hel verden som ikke har innsett at vi må snu!  Vi kan ikke fortsette å forbruke og forurense til alt blir ødelagt.  Mine vennlige bestemorøyne ser dere, og er stolt og glad.  Endelig forstod vi! Takk for at dere tar kampen!

"Innatt"

To på vei opp..

Når middagen er fortært og solen er på vei ned, kan det virke som disse er på vei opp :-)  Det Skypes, og chattes og snakkes i alle kanaler - og like etter:  "Mamma vi går ut en tur vi" Jeg får med meg noen virvelvinder i gangen av nybørstede hårmanker og travle bevegelser.  "Når kjæm dekk innatt da?"  Det blir stille i gangen.  Jeg ser opp og begge to ser på meg.  Så sier Elise:  " Det er det vel egentlig du som bestemmer " -   Kjappe jenter det ;-)  De vil nok være i seng i god tid før natten :-)

...og solen går ned

Av og på.....

  Lyset slås av og lyset slås på                            

I mørket er det vanskelig å gå

I mørket er alle katter grå

men i morgen kan himmelen være blå

Knappene trykker vi av og på

Macen blinker når den røres nå

Ord og farger fanger øynene så,

men meningen bak er vanskelig å forstå

Noen skrur av og noen skrur på

pause fra Facebook og medier nå

Lei av det hele og vil heller gå

å finne en venn og få et godt rå`

Festen varte til dagen derpå

Lyset er slukket, vi sover nå

Rusen er over vi brekker oss så

Kaster opp alt og setter dusjen på

Rene og pene og klare som få

sletter vi spor vi ikke vil gå

lyset som brant kan vi kaste nå

flasken som rant setter vi korken på

Hva skjer der ute, har du pc`n på?

Er du på Face, eller er du moderne nå?

Chatten er av, er mobilen på?

Klarer vi å prate nå?

Skamfulle blikk som ned vil slå,

men dine øyne VIL møte mine nå

Dypt der inne kan vi så

en spire så skjør, men viktig og

Lyset der inne kan slås på

når det er av er det vanskelig å gå

Små gnister av lys kan mitt indre nå

Varmen som brer seg er god å få

Glede skrus av og glede skrus på

lykke kan deles med mange eller få

Sosiale medier er gode nå

Jeg trenger å være litt av og litt på

Idag er himmelen grå, 

imorgen kan den igjen bli blå

Jammen tror jeg lyset er på

når natten kommer kan vi slå av - eller på...

                                                              Lise Caspersen  31.juli 2013

Spiser de barn?

Det hender jeg må le litt av disse to.  Erika fortalte idag om et minne hun hadde fra en ferietur i Telemark.  Vi var ute for å spise - og hun hadde sett på et ark at det stod med uthevet skrift  Barn inntil 12 år, og hadde tenkt i farten at de solgte barn på dette stedet.  Vi voksne lo litt av dette og avkreftet ved å si at det var en egen barnemeny.  Hvorpå Elise når hun hører historien idag utbryter "men spiser de barn der da?"

Sjokoladepudding

Hørt ved middagsbordet:  Erika (den grublende) spør " Hva er egentlig sjokoladepudding laget av? " Elise (den løsningsorienterte) svarer kjapt " sjokolade og pudding selvfølgelig "

Født av samme latter....

Idag tok jeg til meg et kompliment (jeg oppfattet det hvertfall slik) fra min eldste datter, Andrine.   Hun hadde tatt med seg Didrik og tantebarn på kino igår og sett på Tingeling.  Idag fortalte hun til sine tvillingsøstre at filmen handlet om Tingeling og hennes tvilling, som var født av "samme latter".  Så sier hun samtidig - det blir slik som dere to det, Erika og Elise :-))

Takk Andrine!

Senere ved lunsjbordet var flere av barna født av "samme latter" samlet, og historien over ble fortalt.  Da kommer det tørt fra min sønn, Neri, men ikke alle har samme fatter :-))

En god latter forlenger livet!

Snart voksen?

Vi har nettopp inntatt et middagsmåltid som falt i smak hos Erika og Elise.  Da utbryter Erika (12 år)med bekymring: "Mamma,  jeg har blitt voksen"  Åh?  "Ja, jeg er trøtt etter middagen"

Skumring

Jeg undres om ensomheten
vil følge meg hjem i kveld.

Nå sitter den fjern og venter

på toppen av Storefjell.

Den sitter i himmelens tomme luft

og lener seg mot seg selv.

Jeg undres om ensomheten
blir liten og grå som en mus
og kryper inn i mitt hjerte

når mørket har nådd mitt hus,
og gnager mitt sinn i små skarpe stykker

av angst og av spiritus.

I kveld skal jeg stenge døren
og bare tenke på deg.

Jeg undres om ensomheten

likevel finner meg.

Inger Hagerup

Bilde fra "Hvem skal trøste Knøttet" av Tove Jansson

Kaster vi barn i søpla?

Idag kom jeg over en tegneseriestripe av Claire Bretècher.  Det er over 25 år siden jeg moret meg med tegneseriene hennes.  Jeg husker jeg leste og lo så øyet ble stort og vått.  En av historiene handlet om en mor som kom hjem med sitt andrefødte barn. Et barn som gråt mye og var vanskelig å tilfredsstille. Den litt eldre søsteren fulgte med på alle bestrebelsene til den slitne moren og utbrøt : "Men mamma kan vi ikke bare kaste`n i søpla?"  Moren tenkte seg litt om, før hun svarte: "Nei, man pleier ikke det"  Jeg kan ikke si at jeg noen gang har tenkt tanken på å kaste barna mine i søpla, men jeg var i en tilsvarende situasjon når jeg leste tegneserien, og jeg lo veldig ;-)  Etterhvert sa jeg spøkefullt til barna: "Er dere ikke snille, så kaster jeg dere i søpla!"  Denne spøken gjentok jeg nok vel mange ganger, uten å tenke meg noe særlig om.  Når eldste datter begynte på skolen fikk hun tvillinger i klassen.  På tur gjennom ginda hjemme passerte vi søplekassa og Andrine utbrøt:  "Mamma, de som har tvillinger har de to søplekasser de da?"

                                                                             _

Det vil jo si at jeg etterhvert burde hatt både to - eller kanskje fem søplekasser.  Utenfor huset står det tre.  Jeg sier ikke at noen skal kastes, men her i husstanden er vi fire med meg - så det er best å være snill!

Ord....

Ord er Nomader                                                                                                                  

Stadig på vandring

Noen ganger fullstendig på villspor                               

Andre ganger målrettede

Innimellom strekker de ikke til

På en god dag, kan de strekke seg for langt

Noen ord

har til og med vært

på månen

                                         Julie Narum

Er bestemors blogg liv laga?

J

Joda, denne bestemora er på sosiale medier. Desto mer jeg lærer desto skumlere er det.  Ikke nok med at sikkerhetsinnstillingene mine ikke var gode nok, men det skal noe til å stå opp til forventingene til å skulle vise et menneskelig uttrykk, ikke være kjedelig eller sutrete, ha gode fortellinger, ha et budskap, mening, mål, bruke bilder, samt at man bør produsere og legge ut noe jevnlig dersom noen i det hele tatt skal gidde å følge deg.  Kjente med en gang at jeg ble litt matt.  Satt i forelesningssalen og tenkte, har jeg noe her å gjøre, altså med egen blogg?.Hva er målet med bloggen min?  Et mål må jeg jo ha.  Jeg skal være helt ærlig å si at jeg ikke hadde tenkt på det.  Nå har jeg det :-)  En annen ting som slo meg, under alle de fabelaktig gode forelesningene på  HiL her om dagen, er jo hvor gode disse kommunikasjonsfolkene er. Jeg er en nybegynner innen kommunikasjon, har jeg noe å bidra med? Hvor lenge og hvor mye må  jeg lære før jeg kan kaste meg ut i kommunikasjonens irreganger på sosiale medier, Facebook, Blogg, Twitter og mye mer... Hvordan lager jeg triggerord og #hashtags - jeg som trodde det siste var noe jeg ikke skulle befatte meg med, da jeg holder meg til rødvinen for å få den gode følelesen :-) Men så la jeg vekk midreverdighetskomplekset og tenkte:  Så menn, jeg er den jeg er - og jeg er sikkert ikke den eneste som famler seg frem i denne sosiale medie verden.  Det er faktisk bare en ting å lære av - det er å kaste seg uti det.  Prøve å feile.  Det er det vi sier til barna, barnebarna.  Vi må lære av andre, men egne erfaringer er vel så mye verdt.  Dummer vi oss ut, da lærer vi hvertfall masse:)

Bestemor er på sosiale medier - og selv om også Slettmeg.no også var tilstede på konferansen, så trenger jeg dem ikke enda.  Det kan hende jeg om litt ser tilbake på mine naive forsøk på blogging med et smil om munnen, men det kan da også være spennende å se hvordan dette utvikler seg.......Bestemor kan faktisk bli bedre og bedre, og ikke nok med det - bloggen er et velegnet sted for historiefortelling, og bloggen min vil i egnskap av seg selv også kunne fortelle en historie.  Jeg er på sosiale medier, og jeg er ikke i tvil om hva jeg gjør nå!  Jeg fortsetter!  Jeg liker å fortelle historier og dele bilder, jeg vil bli bedre og det er bare en ting å gjøre - øve seg!  Jeg liker å formidle, sosiale medier er skapt for å dele. Så med barnebarn i lanken, støvklut i handa, potteplanter å vanne, jobb å skjøtte - knepper jeg Macen på med sikkerhetsnål til forklet (bestemorknep) og taster ivei på Facebook og (litt ) på Twitter.  I roligere stunder kan jeg fortelle litt mer her på bloggen min.  Jeg gjør det mest fordi jeg synes det er morsomt, og jeg ser ingen grunn for at jeg ikke skal dele det med dere.  Gled dere!  Det kan bare bli bedre, når jeg bruker tid på å lære dette - når jeg blir sikrere på målet mitt - når fortellingene flyter fordi jeg får øvd meg her.  Det er masse inni hodet på en "gammel" dame som det kan være spennende eller nyttig å få på utsiden - eller på bloggsiden.  Bare vent å se!  Jeg får hvertfall prøve å følge et godt råd om å publisere jevnlig - så da vet dere at det kommer mer :-))

Perledykker......

Du ba om styrke, og du fikk motgang du måtte gjennom.
Du ba om visdom, og du fikk problemer du måtte løse.
Du ba om kjærlighet, og du fikk mennnesker du måtte elske.  
Du ba om hjelp, og du fikk muligheter du måtte velge mellom.
Du ba om midler, og du fikk talenter du måtte bruke.
Du ba om en perle, og du fikk et sår du måtte lege.
                                                                   Ragnhild Nilsen


Vi vet alle at det tar tid å forme en perle, men den former seg av en helt naturlig prosess.  Det skjer en transformasjon fra et lite sandkorn til en perle.  Denne ene perlen kan reflektere mange speilbilder av verden rundt seg, og den er formet av verden og menneskene rundt seg.  Hvis perlen er deg eller meg, så ligger forandringen i oss selv, men påvirkes av livet rundt oss.  Det er hvordan vi takler livet, motgangen, visdommen, kjærligheten, talentet som gir hver og en av oss personlighet og form. " Du er forandringen. "


Denne uka har jeg hørt på Ragnhild Nilsen (Grødal), som delte mange av sine egne historier og erfaringer.  Mye av dette fikk også meg til å reflekter over min egen historie, mine egne erfaringer og hvem jeg har blitt.  Hva gjenspeiler seg i min perles skinn?  Hvor henter jeg styrke, hvilke visdom fikk jeg underveis, hvilke valg tok/tar jeg - og hva er mitt talent?   Ikke minst: hva er mitt mål, min drøm og mine ønsker for fremtiden?

 Perle består av fem bokstaver:
 P = perle
 E = elske
 R = ros
 L = lek
 E = ett skritt 


Jeg er en perle.  Formet av livet.  Jeg elsker mennesker, (barna, barnebarna, kjæresten min, mor og far, søsken - og mange andre).  Jeg elsker også rettferdighet, natur, farger, latter, bøker, god mat, kaffe latte, rødvin - livet.  Jeg kjenner at dette er mye av drivkraften i alt jeg gjør.  Det er det jeg brenner for, som gjør at jeg liker å jobbe med mennesker.  Jeg bryr meg om mennesker, og vil gjerne være med å bidra til at de også får gjøre det de elsker og brenner for.  Slik kan de vokse og motiveres.  Som mor og bestemor er det viktig å lytte til barna, og vise begeistring for deres lidenskaper.  Slik kan de utvikle seg i tråd med egne ønsker og indre motivasjoner.  Det handler om å rose, og få ros.  Gjensidig er det like viktig å gi ros, som å få ros. Uten anerkjennelse føler vi oss uten verdi.  Dette er grunnleggende lærdom, men, akk, så lett å glemme.  Vi formes av de vi omgås med.  Ros betyr mye i transformasjonsprosessen.  Jeg elsker også å skape, male og formidle noe gjennom mine ord og bilder.  Jeg håper det bidrar til gode opplevelser for flere enn meg selv.  For at en perle skal skinne må den ha noen å skinne for, noen som verdsetter den og roser den.

For meg er også latter viktig.  I hele mitt liv har jeg fått høre at jeg har en smittende latter og et godt smil.  En av historiene til Ragnhild Nilsen traff meg i særdeleshet på dette området.  Hun fortalte om sin mor som i en alder av 57 fikk altzheimers sykdom.   Hun hadde ett ønske, nemlig ikke å miste sitt smil.  Mange år senere var det ingen kontakt å få med henne, og datteren spurte sykepleieren hennes om hvordan hun holdt ut jobben sin, når alle rundt henne var så fraværende og syke som moren.  Pleieren svarer: "da skulle du bare sett det smilet moren din ga meg når jeg kom inn til henne i dag morges".  Moren døde to dager senere.  Jeg kjente noe... det er viktig å ha et mål, en drøm, et håp!  Jeg vil også beholde smilet - et uttrykk for glede!

Glede er uttrykk for livets lek.  Vi leker med ord, vi flørter, vi spiller og vi frembringer smil og latter.  Leken er også uttrykk for trygghet.  Det er i de trygge omgivelsene vi leker best.  Når leken er så viktig uttrykk for gleden, så gjelder det å skape de trygg rammene - slik at leken kan utfolde seg.  Kreative lekne mennesker skaper gode trygge følelser.  Det kan sågar gi ringvirkninger - og skape fred!
                  
Så ligger det vel i manges natur at vi er utålmodige.  Vi vil gjerne oppnå alt det gode - og det fort!  Å bli  en perle er ikke fort gjort.  Mange sår skal bearbeides, mye motgang skal gi styrke, erfaringer skal erfares - og lærdom innhentes.  Vi skal leke og le, og gi hverandre ros og respekt.  Talentene skal utvikles og valgene må tas.  Da er det viktig å ta ett skritt av gangen.  Livet er ikke alltid lett, men det er viktig å elske det!  Ett av mine mål er å beholde smilet, fordi det vil bevitne at jeg er trygg og lykkelig!

Så får dette stå som en liten refleksjon når jeg har tatt mitt perledykk........etter inspirasjon fra en fabelaktig formidler og forfatter.  Jeg skraper bare litt på overflaten av min perle,  men er overbevist om at jeg selv kan ta tak i mangt og skape min fremtid, hvis jeg bare tar meg tid til å reflektere selve målet - og tør å si STOPP når jeg er på feil kurs!

Et perledykk kan gi håp for fremtiden!

Slumpebuksa...

På gode søndager hender det jeg finner frem de beste og mykeste plaggene jeg har, for virkelig å nyte hjemme tilværelsen.  Et slikt plagg er en haremsbukse i myk deilig bomullsstrikk.  Erika kikker på meg når jeg kommer inn på kjøkkenet.  "Hei, mamma... har du tatt på deg slumpebuksa ?"

Halvmor....


Her i huset er vi kjent som "han SV politikeren og hu med alle unga".  Dvs at ungene er ganske fortrolige med uttrykk som halvsøsken.  De er imidlertid gode når de introduserer uttrykket halvmor!  Det slår meg at det er et bedre uttrykk enn stemor.  Og bare tenk for en verden vi får når vi alle blir mødre!!

En liten brøkdel av halvsøskenene...

Lille speil på veggen der....

Med årene synes jeg mindre og mindre om speil.  Særlig tidlig om morgenen møter jeg et speilbilde på badet som jeg synes lite om.  Litt grå, litt tung og hoven rundt øynene, noen rynker og skrukker etter både livet og puta, og med håret til alle kanter.  Jeg har nettopp stått opp og vært innom kjøkkenet og smurt mat til mine små håpefulle, men lurer nå på om denne matmora er utgått på dato?  Ser vi det vi ønsker å se, eller ser vi  det alle andre ser?  Hva skjer hvis matmor går ut på dato egentlig?  Hun slutter jo ikke å lage mat.... hvis ikke matmor er holdbar, hva er det da som tåler tidens tann?  Jeg tar en ny titt på ansiktet i speilet. Det er mitt ansikt og mitt liv som har skapt det.  Det er alle de korte dagene og lange nettene.  Fremdeles har jeg nysgjerrige øyne og et hjerte som visstnok aldri får rynker. Jeg har lest at virkelig skjønnhet er et modent voksent menneske, som fremdeles stråler med øynene, en som tør prøve noe nytt og som ikke lar seg hindre av at man forventes å oppføre seg sånn eller slik på grunn av sin alder.    Kroppen min forfaller, men inni meg spirer sjelen.  Jeg skal aldri be om unnskyldning for at jeg fikk vokse meg storslagen eller at jeg har fått leve et liv som har skapt mitt ansikt.  Hvis speilet er en stjernehimmel er jeg en voksen skinnende stjerne, som vil synes godt på nattehimmelen.  En dusj, en runde med hårføner, litt sminke og vips..... jeg tåler vel dagens lys, sier jeg til meg selv, mens øynene ser nysgjerrig inn i speilet.... Hva bringer denne dagen?  Hva skjer imorgen?  Det gjør ikke noe om livet setter sine spor,  det er tiden som virkelig gjør oss mennesker utsøkte :))

Per og Peer

Når gudbrandsdølen, eller skal jeg si kvamværen Helge Stormorken kom til storbyen for å studere medisin på 1940 tallet var det statusforskjell på byfolk og bygdafolk.  Stormorken som siden har blitt kjent både innenlands og utenlands for sin forskning og legegjerning sa det slik under ei tankesmie på Vinstra idag:  "Bare de fikk husleia, kunne vi bare drite på oss...."  Utsagnet hadde sin bakgrunn i at han og en kamerat leide hybel hos en legefamilie i 7 år mens de studerte, en hybel uten bad og uten toalett.  De betalte tjue kroner måneden. De fikk lov til å låne toalett frem til kl. halv ti om kvelden, men måtte alltid spørre om det var ledig først.  De ble aldri i løpet av de syv årene bedt på en eneste kaffekopp....Det er kanskje fortsatt forskjell på Per og Peer, by og land, nordmann og utlending, svart og hvit, høy og lav, rik og fattig, kristen og muslim.....  selv om vi idag bør vite at alle mennesker har sitt eget menneskeverd og rett på respekt og omsorg!  Jeg er overbevist om at det finnes mange Perer og Peerer i dagens samfunn, men vi bør komme dit hen at det bare er skrivemåten som skiller disse.  Ingen skal være nødt til å "drite på seg" i dagens samfunn!
Ibsen sa det sik:  "Det dølske blod er jo kongelig nesten - arabisk krysning vil gjøre resten"
Det er inspirasjon å hente under Peer Gynt stemnet på mange måter :))  En fin tankesmie fikk de til idag!

Papirdukkene mine......

Jeg rydder det gamle skattholdet, som skal pusses og males til bruk for neste generasjon, dvs Elise ønsker seg dette på sitt nye rom.  Da finner jeg eske på eske (gamle konfektesker, undertøysesker etc.) med mange forskjellige papirdukker.  Her er faktisk dronning Sonja, med brudekjole og det hele.... mange av klærne hadde jeg tegnet selv også.  Jeg bedyrer under middagsmåltidet at jeg synes det er veldig vanskelig å kaste dette.  Nostalgien har tatt helt overhånd, og papirdukker er en svunnen tid og de begynner å bli ganske gamle (bare papirdukkene, ikke jeg ;))  Da utbryter Elise: "Men mamma,  du kan da bare kaste dem rett i papirsøpla!"   Sukk! Kan det være værre enn det da?  Jeg har ikke kastet dem enda, men.....det er noe med at eier man for mange ting, eier tingene deg....  Lett å komme dit!

Begrepsforvirring.....

Vi sier nybakte foreldre, nybakt mamma etc. Dette begrepet hadde Erika tydleligvis hørt, men husket hun det? Ved dagens middagsbord kom det: "... hun var en nystekt mamma..."

.....,men hvor er andemor?

Vi var på tur ved sjøen da Erika og Elise kommer litt betuttet tilbake fra stranden og forteller at de har sett en bitteliten søt andunge alene på stranden, og andefar var helt på den andre siden....."Andefar? ... hvor var andemor?" spør jeg undrende.  Da kom det tørt fra min kjære: "Hun er sikkert på tjenestereise"

Likestilling....

Pappa spør Elise: "Har du rydda bort middagstallerkenen din, eller skal du ha servert frokost på den i morgen" Elise svarer: "Hva tror du at jeg er?  KVINNFOLK?? "