Lille speil på veggen der....

Med årene synes jeg mindre og mindre om speil.  Særlig tidlig om morgenen møter jeg et speilbilde på badet som jeg synes lite om.  Litt grå, litt tung og hoven rundt øynene, noen rynker og skrukker etter både livet og puta, og med håret til alle kanter.  Jeg har nettopp stått opp og vært innom kjøkkenet og smurt mat til mine små håpefulle, men lurer nå på om denne matmora er utgått på dato?  Ser vi det vi ønsker å se, eller ser vi  det alle andre ser?  Hva skjer hvis matmor går ut på dato egentlig?  Hun slutter jo ikke å lage mat.... hvis ikke matmor er holdbar, hva er det da som tåler tidens tann?  Jeg tar en ny titt på ansiktet i speilet. Det er mitt ansikt og mitt liv som har skapt det.  Det er alle de korte dagene og lange nettene.  Fremdeles har jeg nysgjerrige øyne og et hjerte som visstnok aldri får rynker. Jeg har lest at virkelig skjønnhet er et modent voksent menneske, som fremdeles stråler med øynene, en som tør prøve noe nytt og som ikke lar seg hindre av at man forventes å oppføre seg sånn eller slik på grunn av sin alder.    Kroppen min forfaller, men inni meg spirer sjelen.  Jeg skal aldri be om unnskyldning for at jeg fikk vokse meg storslagen eller at jeg har fått leve et liv som har skapt mitt ansikt.  Hvis speilet er en stjernehimmel er jeg en voksen skinnende stjerne, som vil synes godt på nattehimmelen.  En dusj, en runde med hårføner, litt sminke og vips..... jeg tåler vel dagens lys, sier jeg til meg selv, mens øynene ser nysgjerrig inn i speilet.... Hva bringer denne dagen?  Hva skjer imorgen?  Det gjør ikke noe om livet setter sine spor,  det er tiden som virkelig gjør oss mennesker utsøkte :))

Per og Peer

Når gudbrandsdølen, eller skal jeg si kvamværen Helge Stormorken kom til storbyen for å studere medisin på 1940 tallet var det statusforskjell på byfolk og bygdafolk.  Stormorken som siden har blitt kjent både innenlands og utenlands for sin forskning og legegjerning sa det slik under ei tankesmie på Vinstra idag:  "Bare de fikk husleia, kunne vi bare drite på oss...."  Utsagnet hadde sin bakgrunn i at han og en kamerat leide hybel hos en legefamilie i 7 år mens de studerte, en hybel uten bad og uten toalett.  De betalte tjue kroner måneden. De fikk lov til å låne toalett frem til kl. halv ti om kvelden, men måtte alltid spørre om det var ledig først.  De ble aldri i løpet av de syv årene bedt på en eneste kaffekopp....Det er kanskje fortsatt forskjell på Per og Peer, by og land, nordmann og utlending, svart og hvit, høy og lav, rik og fattig, kristen og muslim.....  selv om vi idag bør vite at alle mennesker har sitt eget menneskeverd og rett på respekt og omsorg!  Jeg er overbevist om at det finnes mange Perer og Peerer i dagens samfunn, men vi bør komme dit hen at det bare er skrivemåten som skiller disse.  Ingen skal være nødt til å "drite på seg" i dagens samfunn!
Ibsen sa det sik:  "Det dølske blod er jo kongelig nesten - arabisk krysning vil gjøre resten"
Det er inspirasjon å hente under Peer Gynt stemnet på mange måter :))  En fin tankesmie fikk de til idag!

Elises nye rom.........

Det nye rommet til Elise falt i smak, og hun har selvsagt vært svært delaktig i hvordan hun selv ønsker å ha det.  Det er viktig at hun trives her, og føler hun kan sove trygt og godt.  Det blir også et arbeidsværlese for mange leksetimer i tiden fremover....

Etter å ha delt køyeseng med tvillingsøstra si i mange år, skal det nok bli godt med egen ny seng!

Bild og fornøyd med mammas innsats.  Jeg tror jeg råket stilen hun hadde sett for seg :))

Teppet hadde Elise selv kjøpt i Sverige i sommer, så det ble litt utgangspunktet for alt sammen.

Gammel krydderhylle og et gammelt skatthold ville Elise ha.  Etter noen malingsstrøk ble det ganske bra.  Krydderhylla er fin for oppbevaring av diverse småting, farger, smykker, stempler, perler etc.  Utrolig mye små jenter samler på...

Plass til gitaren ble det også.  Legg merke til bildet..... helt selv valgt av Elise!

Ikke så bra fotografi, men det er faktisk en elg i solnedgang - og med svært underlige farger....  Et veldig gammelt bilde som vi fant blandt gamle arvede ting etter bestemor.  Elise er veldig glad i blått og i natur, så det er nok det som har fanget henne her.  Litt morsomt at hun velger utradisjonelt da :))

Jeg måtte jo skrive på tavla til Elise også (som jeg gjorde til Erika)- og jeg håper virkelig at hun vet at jeg mener det!

... og det ble plass til et lite bilde som jeg har malt.  Det heter " En eller to?"  Skyggen i ansiktet danner profilen til nummer to!  Ikke alle ser det, men når du først ser det....
Kanskje føles det litt rart å ha rom alene, når du alltid har delt det med tvillingsøstra di.  Jeg er usikker på om jentene trives best alene, eller hver for seg.  Det vil derfor aldri være noe forbud om å besøke hverandre, eller sover hos hverandre.  Jeg tror likevel at de nå begynner å bli så store at det også kan være godt å lukke døra til eget rom av og til....Så selv om vi ser bare en og en, tror jeg ofte de er to i tanken......:)  De vil også få et fellesrom mellom de nye rommene sine, med sofa, tv, spill, bøker etc.  Der kan de oppholde seg sammen og ha med seg venner....og NÅ har de begge fått streng beskjed om å holde orden - både på eget rom og på fellesrommet!

Papirdukkene mine......

Jeg rydder det gamle skattholdet, som skal pusses og males til bruk for neste generasjon, dvs Elise ønsker seg dette på sitt nye rom.  Da finner jeg eske på eske (gamle konfektesker, undertøysesker etc.) med mange forskjellige papirdukker.  Her er faktisk dronning Sonja, med brudekjole og det hele.... mange av klærne hadde jeg tegnet selv også.  Jeg bedyrer under middagsmåltidet at jeg synes det er veldig vanskelig å kaste dette.  Nostalgien har tatt helt overhånd, og papirdukker er en svunnen tid og de begynner å bli ganske gamle (bare papirdukkene, ikke jeg ;))  Da utbryter Elise: "Men mamma,  du kan da bare kaste dem rett i papirsøpla!"   Sukk! Kan det være værre enn det da?  Jeg har ikke kastet dem enda, men.....det er noe med at eier man for mange ting, eier tingene deg....  Lett å komme dit!

Ikke før, bare etter.....

I over en uke har jeg holdt på med rommet til Erika.  Først ryddet og kastet masse, så ett strøk med maling, også ett til.... Deretter litt shopping, og frem med drillen og skruene.  Jeg har nesten alltid overlatt dette til mannen i huset, men denne gangen gjorde jeg det selv :))  Mannen i huset er nemlig veldig opptatt med å pusse opp i 1. etg. så da fant jeg ut at jeg måtte trø tel i 2. etg. på egen hånd.  Det gikk velidig bra.  En knagg kom litt på skjeiva, men den fikk jeg rettet opp selv...  Ellers ser det symetrisk nok ut :)  Lille Erika`n min ble veldig fornøyd.

Jeg glemte selvsagt å ta før bilder, så her blir det bare en liten smakebit på etter.....  En liten pult skal på plass i hjøret, men den må Kurt lage selv, da det er litt merkelige mål.  (Det blir litt for vanskelig for meg, tror jeg :))

Her blir det plass til det mest nødvendige.  Rommet er egentlig bitte lite, men det spiller visst ingen rolle når det er første gang man får eget rom.  Likevel var det en merkelig stemning når tvillingene skulle legge seg i går kveld.  Første gang i hele sitt liv de ikke skulle sove i samme rom.  Det føltes nok litt rart.  Like før leggetid avtalte de at Elise skulle komme inn i senga til Erika neste morgen.  Elise fant også frem et bilde av de to, som Erika kunne ha i hylla si - og som hun satte slik at hun kunne se det når hun la seg.  De sov godt i natt begge to....og Erika kunne drømme seg bort i bildet jeg har laget med tittelen "Dans meg inn i himmelen.."

Nå har jeg begynt å rydde på et nytt rom, som skal bli Elise sitt.............Det blir litt annerledes, de er jo tross alt forskjellige selv om de er like av utseende!  Stua i 1. etg. er også snart ferdig, og da kommer det noen bilder fra før og etter!

En mann i lådan....

Det er perfekte dager for rydding, og det er veldig lenge siden sist jeg tittet ned i skuffer og skap.  Jeg har en underlig vane, jeg dytter bort ting..... også dukker de opp igjen når jeg rydder.  Hva gjør jeg da? Nennsomt åpner jeg gamle konvolutter, leser gamle brev, julekort, sanger, taler..... avisutklipp, morsdagskort, bursdagskort, skjøter, små notater, dikt.  Jeg reflekterer over at tiden har gått.... og det underlige i at disse minnenene består.  Idag hadde jeg antagelig mottatt både gratulasjoner og julehilsen på facebook eller mail - kanskje også kjærlighetserklæringer, også etter en tid hadde jeg slettet dem.  Borte vekk, for meg og ettertiden.  Så er det vel heller ikke så mange som er opptatt av min historie.  Men det er en historie, selv om jeg ikke så gjerne forteller om den.  Ikke fordi det ikke er mye godt i den, men det er kanskje litt vondt også.   Det korstingbrodert hjertet til morsdagskortet er rørende, alle bildene av alles barn på julekortene er morsomme å se på, avisutklippet av fotballjubel når eldstegutten var med på Faabergturnering, sangen vi diktet til pappas 60 årsdag, noen bilder fra en konfirmasjon, en barnetegning og noen skolebilder (som ikke alltid var like heldige) - og som sjeldent ble betalt i tide...  Uansett det er mange ting i skuffen min som gir meg gode minner når jeg finner dem....

...men midt inni der, mellom skjøter, bryllupsark og julehilsner finnes dødsannonser, minneord og brev fra en svunnen tid.  Poststemplet til enkelte brev er Feltpost.  Antageligvis en filatelistisk godbit, som lett kan overses dersom denne skuffen blir ryddet av andre enn meg en gang. Det er faktisk kjærlighetsbrev! Jeg bruker tid på alt dette, og føler plutselig at jeg har levd flere liv.  Noen dør, og etterlater seg spor - ikke bare spor som lett viskes bort eller slettes som en email, men de har også vært med å skape mine barn og fortsettelsen!  Brevene og diktene bevitner forhold med oppturer og nedturer, men alltid med et inderlig ønske om trygghet og kjærlighet. Det er en rød tråd gjennom det hele... og det er MEG!  Deler av min historie er samlet i noen esker og skuffer, men jeg har også fotoalbumer, musikk og mange saker og ting.   Noen ting er til og med arvet fra generasjonen over meg.  Når jeg nå først rydder ser jeg historiene overalt.....Jeg SAMLER på dem

... men innser at de er fra en "svunnen tid".  Likevel, selv om jeg nå rydder fordi vi er igang med oppussing av stua, så er jeg ikke rede til å trykke DELETE.  Jeg legger det meste pent tilbake i skuffen, eller plasserer de gamle "skattene" trygt til vi blir ferdig med oppussingen.  Da kommer nok mange ting på plass igjen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å kaste mye mer...og "når som helst kan jeg plukke fram min ask", som Lill Lindfors sang om "det å ha en mann i lådan."

Diktet under fant jeg under oppryddingen og det sier også sitt om det å ha levd et liv, men jeg er faktisk bare MIDT I MITT!

Telle telle daga
træ dem på en snor
Gid dem hadde hastverk
så æ snart blir stor

Telle telle kvelda
lørdan er det fest
Kanskje får æ treffe
Han æ like best

Telle telle måna
underet skal skje
Lykka går i polstakt
når vi to blir tre

Telle barnehender
dagan går så fort
Telle barndomsminner
livet e så kort

Telle tonge tanka
telle dem i angst
Kjæm dem inn fra havet
likfær eller fangst

Telle telle minne
Livet e en vals
Tåran som har runne
ekkje meir til tals

Telle telle måna
åran gikk så fort
Kjem dem snart på gjesting
dem som reiste bort

Telle tell maska
nøste læstegarn
Telle julegava
telle barnebarn

Telle kort og kransa
gråt for en som gikk
Telle alle glean
Dem du ga og fikk

Telle telle rynka
arr som livet ga
Spørre inn i speilet
kor e ho æ va?

Telle barndomsminne
bakom glemte år
Tell de siste dagan
tell den siste vår

                 Ukjent forfatter                                                       

Overraskelsen.......

Gratulerer med dagen gulljentene mine!

Frokost og bursdagssang kl. 07.30

Erika blir overrasket!

Elise blir overrasket!

Det blir yndlingskake!

og mange gjester og hjertlige gratulasjoner!

12,juli 2011