Lykkelig bestemor....

Om å bli bestemor igjen....


Det var fredag kveld og Lene, Neri og lille Casper - som snart skal bli storebror, sitter i sofa`n.  Jeg serverer krydderkake og hjemmebakte boller. Vi er alle helt uberørt av det som skal skje bare noen timer etter.  Lene sitter med "stor mage" og smiler når jeg spør: " men kommer han ikke snart da?"  " Det kjennes ikke sånn ut" svarer Lene.  Jeg klapper godt på magen når de går - og sier at jeg snart ønsker å se og bli kjent med han som tar livet med ro der inne.  Et nytt menneske er et mirakel og kanskje det mest spennende som skjer i våre liv.  De reiser hjem...... det blir kveld her, og når jeg drar dyna over hodet tenker jeg overhodet ikke på at jeg kanskje burde ta med mobilen.  Sååå.... klokken syv dagen etter kommer noen opp trappa med mobilen min, det har kommet meldinger og den har ringt.  Jeg setter meg opp i senga, litt groggy, men våkner ganske fort.  JEG HAR BLITT BESTEMOR IGJEN!!  Matheo er født, kl. 0516, den 24. september 2011, 4.360 gr.  Et nytt familiemedlem, et nytt under :)  Det kiler i magen - og jeg kjenner lettelsen og gleden.  Det hadde gått bra, og alt stod bra til med foreldre og barn.  Så den underlige tanken på at lille gode Casper har blitt storebror.  Hva skjønner han?  Hvordan vil han ta det?  Jeg lengter allerede ette å se, lukte, kjenne den lille kroppen til den lille nyfødt babyen.  Må vente til søndag...bare en dag!  Søndagen kom og jeg fikk lov til å holde og kjenne - lukte og se!  Så utrolig fin - og så uvirkelig lik sin bror.  Det var godt å se Lene i kjempeform - og de stolte blikkene til de nybakte foreldrene.

"Lykkelig er den som kan glede seg over sine barn"  (T.Fuller)

kanskje enda lykkeligere den som kan glede seg over sine barns barn.  Nå har jeg 4 fine gutter!!  Noen nevnte på Facebooksiden min at jeg skulle begynne å mase på nr. 5 :))  Det er ikke meg imot :)

Stolt bestemor og fine Matheo

PETSIKO - ET LITE KRYPINN......

En liten tur med mye historie.  Ved Slangen i Skåbu bodde i gamle dager en god del mennesker. På folkemunn kaltes dette stedet Fanteroa.  Mange av de som bodde her livnærte seg med tømmehogst.  Da de skulle hogge tømmer i Snubbdalen et stykke unna ble dagene for korte hvis de skulle gå frem og tilbake.  Under en bergnabb like ved elva Snubba lagde de derfor et krypinn (Petsiko). Petsiko ble ofte brukt som navn på små rom, hvor folk trakk seg litt tilbake.  Jeg tror det kommer fra fransk og har noe med petit å gjøre.  Dette krypinnet er nå funnet igjen og forsøkt gjenskapt slik det engang var.  Det er nesten som en gamme.  Noen av gjenstandene her inne er funnet på stedet.  Det er et kjempefint turmål.  Her er det mulig å fyre i ovnen, få ly for vær og vind - og sist men ikke minst få et lite innblikk i hvordan disse tømmehoggerne bodde på denne "pendlerbrakka"

Her er mor, Elise og Kurt utenfor inngangen til Petsiko.

Her går Snubba.  Det er vakkert i Snubbdalen!  Petsiko sees langt bak i bildet!

Erika har satt seg på sengebrisken!  

og i gjensteboka fant jeg igjen diktet fra ifjor: 

Femte oktober

vi er sober.....

Gikk hit i dag

et koselig lag

Snubba er stor,

sier mor

Far fyrer med ved

Så Erika og Elise må le

Vi skal snart spise

har med kakao, mat og "sniffene" til Lise

Her er det noen nostalgiske gjenstander...

Dette er en fantastisk spennende tur, til et naturskjønt område - og det er somregel ikke et menneske å se.  Stillheten kan nytes.  Bare elva bruser!

Gode stemninger og tid til ettertanke!

Det var nok et hardt liv!

Home sweet home.........

                                                         FØR.................

Det krever endel motivasjon før man går igang med store oppussingsprosjekt.  Mye skal ryddes, kastes, sorteres og oppbevares midlertidig ett eller annet sted.  Her er deler av stua ribbet.  Heldigvis har vi fått satt inn nye vinduer, men utforinger og lister mangler på innsiden.  Så da er det bare å gå igang .........Døra skal tettes, veggene skal plates og et par av dem skal tapetseres.

                                                                                                                                                                                                                                      

en del av stua

Her skal det være salong og tv stue.....

ETTER........

Og selv om ikke alt er helt på plass har vi kommet langt.  Og slik ble det:

Den gamle salongen etter mormor er på plass.  Tapeten ser du ikke så tydelig på dette bildet men den ser slik ut, og vi tapetserte to vegger:

Døra ble tettet og det gamle skapet kom på plass igjen

Det ble faktisk ganske ryddig inni også :))

Et bilde av samme stua fra en annen vinkel

Og slik ble spisestua...

Noen detaljer fra åpningen...

Tar med et par bilder fra påbygget også....

Herfra ser vi både byen og utover  Mjøsa..

Og vi gleder oss veldig til å fyre i denne ovnen!

"De vakreste hjem blir til over tid", så det gjør ikke noe om vi ikke er helt ferdige, men vi har kommet langt nå...

Dette var litt fra vårt "sweet home"!

Lille speil på veggen der....

Med årene synes jeg mindre og mindre om speil.  Særlig tidlig om morgenen møter jeg et speilbilde på badet som jeg synes lite om.  Litt grå, litt tung og hoven rundt øynene, noen rynker og skrukker etter både livet og puta, og med håret til alle kanter.  Jeg har nettopp stått opp og vært innom kjøkkenet og smurt mat til mine små håpefulle, men lurer nå på om denne matmora er utgått på dato?  Ser vi det vi ønsker å se, eller ser vi  det alle andre ser?  Hva skjer hvis matmor går ut på dato egentlig?  Hun slutter jo ikke å lage mat.... hvis ikke matmor er holdbar, hva er det da som tåler tidens tann?  Jeg tar en ny titt på ansiktet i speilet. Det er mitt ansikt og mitt liv som har skapt det.  Det er alle de korte dagene og lange nettene.  Fremdeles har jeg nysgjerrige øyne og et hjerte som visstnok aldri får rynker. Jeg har lest at virkelig skjønnhet er et modent voksent menneske, som fremdeles stråler med øynene, en som tør prøve noe nytt og som ikke lar seg hindre av at man forventes å oppføre seg sånn eller slik på grunn av sin alder.    Kroppen min forfaller, men inni meg spirer sjelen.  Jeg skal aldri be om unnskyldning for at jeg fikk vokse meg storslagen eller at jeg har fått leve et liv som har skapt mitt ansikt.  Hvis speilet er en stjernehimmel er jeg en voksen skinnende stjerne, som vil synes godt på nattehimmelen.  En dusj, en runde med hårføner, litt sminke og vips..... jeg tåler vel dagens lys, sier jeg til meg selv, mens øynene ser nysgjerrig inn i speilet.... Hva bringer denne dagen?  Hva skjer imorgen?  Det gjør ikke noe om livet setter sine spor,  det er tiden som virkelig gjør oss mennesker utsøkte :))

Per og Peer

Når gudbrandsdølen, eller skal jeg si kvamværen Helge Stormorken kom til storbyen for å studere medisin på 1940 tallet var det statusforskjell på byfolk og bygdafolk.  Stormorken som siden har blitt kjent både innenlands og utenlands for sin forskning og legegjerning sa det slik under ei tankesmie på Vinstra idag:  "Bare de fikk husleia, kunne vi bare drite på oss...."  Utsagnet hadde sin bakgrunn i at han og en kamerat leide hybel hos en legefamilie i 7 år mens de studerte, en hybel uten bad og uten toalett.  De betalte tjue kroner måneden. De fikk lov til å låne toalett frem til kl. halv ti om kvelden, men måtte alltid spørre om det var ledig først.  De ble aldri i løpet av de syv årene bedt på en eneste kaffekopp....Det er kanskje fortsatt forskjell på Per og Peer, by og land, nordmann og utlending, svart og hvit, høy og lav, rik og fattig, kristen og muslim.....  selv om vi idag bør vite at alle mennesker har sitt eget menneskeverd og rett på respekt og omsorg!  Jeg er overbevist om at det finnes mange Perer og Peerer i dagens samfunn, men vi bør komme dit hen at det bare er skrivemåten som skiller disse.  Ingen skal være nødt til å "drite på seg" i dagens samfunn!
Ibsen sa det sik:  "Det dølske blod er jo kongelig nesten - arabisk krysning vil gjøre resten"
Det er inspirasjon å hente under Peer Gynt stemnet på mange måter :))  En fin tankesmie fikk de til idag!

Elises nye rom.........

Det nye rommet til Elise falt i smak, og hun har selvsagt vært svært delaktig i hvordan hun selv ønsker å ha det.  Det er viktig at hun trives her, og føler hun kan sove trygt og godt.  Det blir også et arbeidsværlese for mange leksetimer i tiden fremover....

Etter å ha delt køyeseng med tvillingsøstra si i mange år, skal det nok bli godt med egen ny seng!

Bild og fornøyd med mammas innsats.  Jeg tror jeg råket stilen hun hadde sett for seg :))

Teppet hadde Elise selv kjøpt i Sverige i sommer, så det ble litt utgangspunktet for alt sammen.

Gammel krydderhylle og et gammelt skatthold ville Elise ha.  Etter noen malingsstrøk ble det ganske bra.  Krydderhylla er fin for oppbevaring av diverse småting, farger, smykker, stempler, perler etc.  Utrolig mye små jenter samler på...

Plass til gitaren ble det også.  Legg merke til bildet..... helt selv valgt av Elise!

Ikke så bra fotografi, men det er faktisk en elg i solnedgang - og med svært underlige farger....  Et veldig gammelt bilde som vi fant blandt gamle arvede ting etter bestemor.  Elise er veldig glad i blått og i natur, så det er nok det som har fanget henne her.  Litt morsomt at hun velger utradisjonelt da :))

Jeg måtte jo skrive på tavla til Elise også (som jeg gjorde til Erika)- og jeg håper virkelig at hun vet at jeg mener det!

... og det ble plass til et lite bilde som jeg har malt.  Det heter " En eller to?"  Skyggen i ansiktet danner profilen til nummer to!  Ikke alle ser det, men når du først ser det....
Kanskje føles det litt rart å ha rom alene, når du alltid har delt det med tvillingsøstra di.  Jeg er usikker på om jentene trives best alene, eller hver for seg.  Det vil derfor aldri være noe forbud om å besøke hverandre, eller sover hos hverandre.  Jeg tror likevel at de nå begynner å bli så store at det også kan være godt å lukke døra til eget rom av og til....Så selv om vi ser bare en og en, tror jeg ofte de er to i tanken......:)  De vil også få et fellesrom mellom de nye rommene sine, med sofa, tv, spill, bøker etc.  Der kan de oppholde seg sammen og ha med seg venner....og NÅ har de begge fått streng beskjed om å holde orden - både på eget rom og på fellesrommet!

Papirdukkene mine......

Jeg rydder det gamle skattholdet, som skal pusses og males til bruk for neste generasjon, dvs Elise ønsker seg dette på sitt nye rom.  Da finner jeg eske på eske (gamle konfektesker, undertøysesker etc.) med mange forskjellige papirdukker.  Her er faktisk dronning Sonja, med brudekjole og det hele.... mange av klærne hadde jeg tegnet selv også.  Jeg bedyrer under middagsmåltidet at jeg synes det er veldig vanskelig å kaste dette.  Nostalgien har tatt helt overhånd, og papirdukker er en svunnen tid og de begynner å bli ganske gamle (bare papirdukkene, ikke jeg ;))  Da utbryter Elise: "Men mamma,  du kan da bare kaste dem rett i papirsøpla!"   Sukk! Kan det være værre enn det da?  Jeg har ikke kastet dem enda, men.....det er noe med at eier man for mange ting, eier tingene deg....  Lett å komme dit!